Ludvig Holberg

Ludvig Holberg, født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var vel ett år gammel, moren Karen, født Lem, i 1695. I årene 1695–98 bodde Holberg hos slektninger i Fron. Senest 1698 må han være kommet tilbake til Bergen; gikk på latinskolen der og ble dimittert til Københavns universitet 1702, vendte tilbake til Norge og ble huslærer hos presten på Voss, men var i København igjen 1703 og tok teologisk embetseksamen året etter. Etter en kort tid som huslærer hos lektor og visebiskop Niels Smed i Bergen drog han høsten 1704 på sin første utenlandsferd, til Nederland. Deretter slo han seg ned i Kristiansand og levde av å undervise i språk og musikk. Våren 1706 drog han ut igjen, denne gang til England. Her ble han i to år, størstedelen av tiden i Oxford. Da han vendte tilbake til København 1708, hadde han fått et godt overblikk over europeisk åndsliv i samtiden.

Etter en reise til Tyskland gav han ut en kortfattet verdenshistorie, Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn, og omtrent samtidig fikk han et lite stipend som satte ham i stand til å foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise. Han drog over Nederland og Belgia til Paris, ble der 1½ år og studerte fransk litteratur (den skeptiske filosof P. Bayles Dictionnaire historique et critique fikk særlig meget å si for ham). Vinteren 1715–16 oppholdt han seg i Roma, og sommeren 1716 var han tilbake i København. Mens han var borte, hadde det kommet et nytt verk fra hans hånd, Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskab (1716), som vesentlig er et utdrag av H. Grotius' og S. Pufendorfs rettsfilosofiske arbeider. For første gang ble emnet her behandlet uavhengig av teologien og på dansk. Først 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han opp til professor i latin, og 1730 fikk han den historiske lærestol.

Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager av danske forhold. 1719–20 gav han ut det komiske heltedikt Peder Paars; likesom komediene kom det ut under pseudonymet Hans Michelsen. I sin form er diktet en parodi på det antikke epos (Homer og særlig Vergil), og i de «skjønne anmerkninger» blir det drevet spott med kommentatorenes lærde pedanteri. Etter sitt innhold er det en bred og rammende samfunnssatire. I 1722 gav han ut 4re Skæmtedigte (til dels skrevet før Peder Paars). Samme år opptrådte han som komedieforfatter; teateret i Lille Grønnegade åpnet om høsten, og ennå samme året ble Holbergs Den Politiske Kandestøber, Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler spilt her. Både disse og de senere komediene overlot Holberg skuespillerne uten vederlag.

I årene frem til 1727 ble det spilt 26 komedier av Holberg, foruten de nevnte bl.a. Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse; men 1727 var teaterets økonomi så dårlig at det måtte lukke, og forestillingene ble avsluttet med Holbergs vemodig-lystige Den danske Comoedies Liigbegængelse. Teateret ble antakelig åpnet igjen året etter, men bybrannen i København tvang det til å slutte. Og i den pietistiske Christian 6s tid (1730–46) kunne det ikke fortsette.

I 1725–26 foretok Holberg en ny utenlandsreise, og etter hjemkomsten gav han ut sine Metamorphosis, som travesterer Ovid. Men han kjente det som hans «poetiske raptus» var til ende og skrev det første av sine tre latinske brev til en «fornem herre» (overs. av Winkel Horn, 1897), der han skildret sitt liv. Hvem adressaten var, har det stått strid om; kanskje er han bare en fiksjon. Lysten til å skrive komedier våknet på ny hos Holberg da teateret ble opprettet igjen under Frederik 5 (1748), og han skrev da seks nye komedier, bl.a. Plutus, Philosophus udi egen Indbildning og Abracadabra. Men humøret var ikke så friskt og festlig lenger; ingen av dem slo riktig an. Smaken hadde nå også vendt seg fra Holberg til de franske konversasjonsstykker. Den første utgaven av komediene kom i 2 bd. 1723–24; den inneholdt 10 stykker og ble innledet med et forsvar for komediespill og skuespilldiktning. I 1731 gav han ut en større samling i 5 bd., som ble utvidet med 2 bd. 1753–54.

Stoffet til sine komedier henter Holberg oftest fra samtidens Danmark. Han kan nok låne både figurer og intriger fra oldtidens og senere tiders forfattere. Men han flytter dem alltid over på nordisk grunn, bygger på selvsyn, fyller dem med trekk fra livet omkring seg. Et og annet kan man også føre tilbake til dikterens barndomstid i Bergen. Som dramatiker har han lært av den antikke komedie, især av Plautus, av den italienske maskekomedie og av Molière. I enkelte komedier, som Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus, viser han evne til mer inntrengende menneskeskildring. Hans styrke ligger i replikken og situasjonskomikken. Den trang til å uttrykke seg i allegorier og symboler som kommer til syne i Holbergs senere komedier, viser seg alt i Niels Klims underjordiske Rejse (1741), en fantastisk reiseroman som først kom på latin i Leipzig (overs. til dansk av bergenseren Hans Hagerup 1742, senere av Baggesen o.a.). Denne boken er Holbergs dristigste verk. Her driver han gjøn med forhold både hjemme og i utlandet, og skriftet vakte både jubel og harme. Omtrent samtidig gav han også ut et bind latinske epigrammer (overs. av C. Müller, 1863).

Sine dikterverker hadde Holberg for det meste gitt ut under pseudonym (Poul Rytter, Hans Michelsen o.a.). Selv anså han sitt historiske forfatterskap for det viktigste. I 1729 kom hans topografiske håndbok Dannemarks og Norges Beskrivelse og 1732–35 Dannemarks Riges Historie i 3 bd. Samtidig gav han ut et par mindre lærebøker i verdenshistorie og geografi på latin. Den egentlige lærergjerning interesserte ham mindre, og 1737 oppgav han den for å overta styret av universitetets økonomi. Nå fulgte det slag i slag en rekke verker: Bergens Beskrivelse (1737), Almindelig Kirke-Historie (2 bd., 1738), som går til reformasjonen og utmerker seg ved gjennomført religiøs toleranse, Den jødiske Historie (2 bd., 1742), dessuten to bøker etter mønster av Plutarkh, Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier (2 bd., 1739–53) og Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier (2 bd., 1745).

Også som historiker vil Holberg «moralisere». Han skriver ikke for de lærde, men for den dannede allmennhet, og i Heltehistoriene skildrer han med større sympati personligheter som Christian 4 og Peter den store enn glimrende krigerkonger. Som populærfilosof opptrådte han med Moralske Tanker (1744), Epistler (4 bd., 1748–50, 5. etter hans død 1754) og Moralske Fabler (1751). I de to førstnevnte går han løs på tidens spørsmål. Han er vittig og skarpsindig, ærbødig overfor de religiøse grunnspørsmål og hyller en human og udogmatisk kristendom.

J. C. Martensen gav ut en ypperlig utgave av komediene (13 bd., 1897–1909). En kritisk utgave av hele forfatterskapet ved Carl S. Petersen (18 bd., 1913–42). En jubileumsutgave av komediene og de populære skrifter ved Francis Bull, Carl Roos o.fl. (6 bd., 1922–25). F. J. Billeskov Jansen har utgitt Moralske tanker (1943), Memoirer (1943), Epistler (8 bd., 1944–54), utvalgte komedier (3 bd., 1961) og Værker i 12 bind (1969). Et par av Holbergs komedier er oversatt til nynorsk av Arne Garborg, og flere er oversatt til færøysk. Niels Klims reise til den underjordiske verden kom første gang på moderne norsk 1978, oversatt av Kjell Heggelund. Holbergs Breve med faksimiler er gitt ut av V. Dahlerup (1926).

Verker

Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711
Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716
Peder Paars 1719–20
4re Skæmte-Digte 1722
Den Vægelsindede 17231
Den Politiske Kandestøber 17231
Mester Gert Westphaler 17231
Jean de France eller Hans Frandsen 17231
Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 17231
Barselstuen 1723
Den ellefte Junii 1723
Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723
Den Stundesløse 1723
Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723
Don Ranudo de Colibrados 1723
Ulysses von Ithacia 1723
Uten Hoved og Hale 1723
Hexerie eller Blind Allarm 1723
Melampe 1723
Det lykkelige Skibbrud 1724
Henrich og Pernille 1724–26
De Usynlige ca. 17242
Det Arabiske Pulver 1724
Julestuen 1724
Mascarade 1724
Kilde-Rejsen 1725
Metamorphosis eller Forvandlinger 1726
Den pantsatte Bondedreng 17262
Pernilles korte Frøkenstand 17272
Den danske Comoedies Liigbegængelse 17273
Den honette Ambition 1731
Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729
Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732–35
Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737
Almindelig Kirke-Historie 1738
Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739
Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742
Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742
Moralske Tanker 1744
Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745
Epistler 5 bind 1748–54
Husspøgelse eller Abracadabra 1753
Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753
Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754
Philosophus udi egen Indbildning 1754
Republiqven eller de gemeene Bedste 1754

Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt

1) Oppført 1722

2) Skrevet dette året, utgitt 1731

3) Skrevet dette året, utgitt 1746

Les Holbergs bøker på nett

Videre lesning

Anbefalt litteratur

  • Argetsinger, Gerald S.: Ludvig Holberg's comedies, 1983, isbn 0-8093-1058-9, Finn boken
  • Arkiv for Dansk Litteratur
  • Billeskov Jansen, F.J.: Holberg som epigrammatiker og essayist, 1938-39, 2 b., Finn boken
  • Billeskov Jansen, F.J.: Holberg og hans tid, 1980, isbn 87-01-90102-8, Finn boken
  • Billeskov Jansen, F.J.: Ludvig Holberg og menneskerettighederne - og andre Holbergstudier, 1999, isbn 87-7876-165-4, Finn boken
  • Brix, Hans: Ludvig Holbergs komedier: Den danske Skueplads, 1942, Finn boken
  • Dahlberg, Gunilla m.fl., red.: Holberg i Norden: om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, 2004, isbn 91-7061-011-8, Finn boken
  • Ehrencron-Müller, H.: Bibliografi over Holbergs skrifter, 1933-35, 3 b. (= b. 10-12 av hans Forfatterlexikon)
  • Engelstad, Carl Fredrik: L.H.: gjøgleren, granskeren, gåten, 1984, isbn 82-03-10917-9, Finn boken
  • Gilje, Nils & Tarald Rasmussen: Norsk idéhistorie, b. 2, 2002
  • Gjelsvik, Erling T.: Ludvig Holberg: den flygende bergenser, 2004, isbn 82-8120-001-4, Finn boken
  • Holberg-ordbog: ordbog over Ludvig Holbergs sprog, 1981-88, 5 b., isbn 87-7421-278-8, Finn boken
  • Kruuse, Jens: Holbergs maske, 1964, Finn boken
  • Langslet, Lars Roar: Den store ensomme: en biografi om Ludvig Holberg, 2001, isbn 82-7547-088-9, Finn boken
  • Müller, Th.A.: Den unge Ludvig Holberg: 1684-1722, 1943,Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Rossel, Sven H., red.: Ludvig Holberg: a European writer: a study in influence and reception, 1994, isbn 90-5183-809-3,Finn boken
  • Edda, årg. 87, nr. 1, 1987 (tema: Ludvig Holberg)

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 29.12.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Danmarks litteratur

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

9. november 2012 skrev Michael Kvam

Under verkene til Holberk. Et verk i flertall er også verk. Et verk, flere verk. Ikke verker.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.