Gullivers reiser, fortelling av Jonathan Swift, skrevet 1720–25, trykt 1726. Den består av fire fantasifulle «reiser», hvorav de to første gjerne blir presentert i vår tid som eventyr for barn. I virkeligheten er det hele en besk satire over menneskelig dårskap. Skipslegen Lemuel Gullivers opplevelser hos de bittesmå menneskene i Lilliput og hos kjempene i Brobdingnag latterliggjør de politiske og religiøse stridighetene i samtidens England. Den tredje «reisen», til matematikerbyen Laputa, er en harselas over tidens hang til pseudovitenskap og prosjektmakeri. Den siste går til de tenkende hestenes land, der alt er bestemt av fornuften, men der det også bor noen avskyelige menneskelignende vesener. Denne delen gir et sterkt uttrykk for forfatterens misantropiske innstilling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.