Michel de Montaigne

Faktaboks

Michel de Montaigne
uttale:
mɔtˈɛnj
født:
28. februar 1533, Château de Montaigne, Guyenne, Kongeriket Frankrike.
død:
13. september 1592, Château de Montaigne, Guyenne, Kongeriket Frankrike.
Michel Eyquem de Montaigne var en fransk forfatter, dommer og senere borgermester i Bordeaux.

Michel Eyquem de Montaigne var en fransk forfatter, dommer og senere borgermester i Bordeaux. Montaigne er kjent som grunnleggeren av essaysjangeren, og har hatt stor innflytelse på vestlig litteratur. Han betraktes som en forløper for fritenkerne på 1600-tallet og opplysningsfilosofene på 1700-tallet. Han er også den store inspiratoren for litteraturen som legger hovedvekten på forfatterens selverkjennelse og utforsking av eget bevissthetsliv. Hans entusiastiske nysgjerrighet, og personlige og spørrende måte å skrive på har hatt stor påvirkning på så forskjellige forfattere som William Shakespeare, Jean-Jacques Rousseau, Ludvig Holberg og Ole Robert Sunde.

Bakgrunn

Montaigne var adelsmann og ble født, vokste opp og døde i familieslottet Montaigne, like ved Bordeaux. Det var her, i tårnbiblioteket, som huset en av renessansens aller største boksamlinger i Frankrike, at han skrev sitt berømte hovedverk. Faren, Pierre, som i en periode var borgermester i byen, ga ham en utpreget humanistisk oppdragelse, der latin og antikkens tekster sto sentralt. Frem til 1571 var Michel de Montaigne dommer og statsmann, og hadde ulike politiske verv, blant annet var han kongens rådgiver og medlem av parlamentet i Bordeaux. Men som 38-åring hadde han fått nok av disse, etter eget utsagn, kjedelige gjøremålene: Han tok etter hvert over som godseier etter sin far, og også han ble borgermester i byen, men viet stadig mer tid til å lese og skrive. Denne skrivingen holdt han på med til sin død, over tjue år senere.

Forfatterskap

Han skrev forskjellige mindre arbeider, men hans hovedverk er Les Essais (1580, komplett utgave i tre bind kom i 1595), en samling betraktninger over filosofiske problemer og menneskelige forhold. Verket vakte stor oppmerksomhet og mye debatt i sin samtid, det fikk mange lesere og ble tidlig oversatt til engelsk.

En ny sjanger

Med essayene etablerte Montaigne en ny sjanger. Essayene hans drøfter fritt rundt et tema og er både saklige og subjektive. Med Montaigne ble selvrefleksjon et tema i litteraturen.
Aschehoug forlag.

Med sine essays (som på fransk betyr forsøk, skisser, eksperimenter eller øvelser) skapte Montaigne en helt ny litterær sjanger, der man tar utgangspunkt i hvilket som helst emne og reflekterer rundt det i en drøftende prosastil. Formen på essayene er langt friere enn de mer tradisjonelle sjangrene på den tiden, som hadde en mer streng og regelbunden oppbygging. Noen av disse korte prosatekstene var delvis upersonlige til å begynne med, og de første kapitlene er i stor grad kommentarer til historiske eksempler, men de fikk etter hvert et dypt subjektivt preg hos Montaigne.

Montaignes tekster er skrevet nærmest som dialoger, der forfatteren samtaler med sin egen samtid, med leseren, men også med andre tenkere, og, ikke minst, med seg selv. Verket er svært rikt på henvisninger til og sitater fra antikke forfattere. Det gir også et levende bilde av mentaliteten i Frankrike under religionskrigene og viser hvordan de store omveltningene innenfor religion og vitenskap ble opplevd i samtiden.

Stil

Stilistisk preges essayene av en utstrakt bruk av sitater, allusjoner, digresjoner og innfall. Dette gjør leseropplevelsen rik, men også vanskelig, særlig for en moderne leser, som ikke har forutsetninger for å forstå alle de mer eller mindre eksplisitte henvisningene til forfatterens samtid og alle de intertekstuelle referansene.

Skriveprosess

Essayene er produkter av en helt unik skriveprosess: I manuskriptene som kalles l’exemplaire de Bordeaux, Bordeaux-eksemplaret, som Montaigne jobbet med fra 1588 til han døde i 1592, kan man lese forfatterens håndskrevne notater og tillegg til sin egen, trykte tekst. Essayet er med andre ord aldri ferdig i hans øyne, det finnes alltid noe som kan legges til eller skrives om: Fasiten – sannheten – kan man aldri sette to streker under.

Omskiftelig sannhet

Det sentrale, humanistiske spørsmålet «Hva vet jeg?» går som en rød tråd i Montaignes hovedverk. Han er innom så vidt forskjellige temaer som redsel, vennskap, barns utdannelse, ensomhet, løgnere, lukt, søvn, kannibalisme og sinne (for å nevne kun noen få eksempler), alltid med sine egne erfaringer og refleksjoner, sin egen tvil, som utgangspunkt.

Ofte hevder han at all tenkning bør være en opplæring i tapperhet og en forberedelse til døden: I det første av tre bind finner vi et av hans mest kjente essay, «Que philosopher c’est apprendre à mourir» («Å filosofere er å lære å dø»), som uttrykker den paradoksale erkjennelsen at man gjennom refleksjon kan lære seg å akseptere sin skjebne. Samtidig tviler han både på tankens evne til å nå sikre sannheter og på viljens evne til å kontrollere følelser og tilbøyeligheter.

Han oppfatter verden som omskiftelig og full av illusjoner; derfor er han en viktig forløper for barokkens litteratur. Det eneste han mener mennesket er i stand til virkelig å kjenne, er mennesket selv. Derfor legger han stor vekt på å beskrive seg selv for slik å gi et bilde av den skrøpelige og famlende menneskeheten.

Oversettelser

Hovedverket ble tidlig oversatt til engelsk. På norsk finnes flere utvalg. En komplett oversettelse til norsk ved Beate Vibe forelå i 2008.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bale, Kjersti: Tekstens temperering : Michel de Montaignes essayistiske fremstillingsmåte, 2003
  • Berg Eriksen, Trond: Vestens tenkere, b. 1, 1993
  • Blinkenberg, Andreas: Montaigne, 1970
  • Bredal, Bjørn: Humanist til hest : en bog om Michel de Montaigne, 1992
  • Compagnon, Antoine: En sommer med Montaigne, 2015 (oversatt av Agnete Øye)
  • Jeanson, Francis: Montaigne par lui-même, 1951
  • Langer, Ullrich, red.: The Cambridge companion to Montaigne, 2005
  • Melberg, Arne: Michel de Montaigne, 2000 (Ariadne-serien)
  • Sellevold, Kirsti: «Innledende essay», i Michel de Montaigne, Essays. Første bok, oversatt av Beate Vibe, Oslo, De norske bokklubbene, 2015.
  • Starobinski, Jean: Montaigne in motion, 1985

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg