Portlandvasen er et enestående eksempel på antikk glasskunst. Glassvasen, ca 25 cm høy, er antagelig laget i Roma i tiden omkring Kristi fødsel. Den er laget i såkalt kamé-teknikk; blått glass er gitt et overtrekk av opakt, hvitt glass og de to lagene er deretter blåst sammen til den endelige formen. I kald tilstand er det hvite laget delvis slipt bort, slik at figurscenene fremstår i lavt relieff i hvitt på blå bakgrunn.  Mange har forsøkt å tolke figurscenene som løper rundt vasen, uten at én tolkning har vunnet frem som den endelige. Noen tolker scenene som historiske hendelser i keiser Augustus’ liv, andre som mytologiske scener. Det er heller ikke enighet om vasen var tenkt som en bryllupspresang eller en askeurne

Vasen er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1600-1601, da en venn av Rubens så vasen i kardinal del Montes privatsamling i Palazzo Madama i Roma og omtalte den i et brev. Da kardinalen døde ble vasen solgt til kardinal Francesco Barberini, pave Urban 8.s nevø. Etter å ha skiftet eiere flere ganger, ble den i 1786 kjøpt på auksjon av den 3. hertugen av Portland. Samme år lånte hertugen vasen ut til Josiah Wedgwood som laget  kopier av den i stengods (jasper ware). I den 4. hertugen av Portlands eie, ble vasen delvis knust. For å unngå flere ulykker, deponerte han den i 1810 på British Museum. Likevel ble den i 1845 knust i flere hundre biter av en museumsgjest. Vasen gjennomgikk en omfattende restaurering og ble i 1945 kjøpt av British Museum.

Vasens unike posisjon i kunsthistorien skyldes både dens enestående estetiske og tekniske kvalitet, men også vasens dramatiske historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.