Portlandvasen er et enestående eksempel på antikk glasskunst. Glassvasen, ca 25 cm høy, er antagelig laget i Roma i tiden omkring Kristi fødsel. Den er laget i såkalt kamé-teknikk; blått glass er gitt et overtrekk av opakt, hvitt glass og de to lagene er deretter blåst sammen til den endelige formen. I kald tilstand er det hvite laget delvis slipt bort, slik at figurscenene fremstår i lavt relieff i hvitt på blå bakgrunn.  Mange har forsøkt å tolke figurscenene som løper rundt vasen, uten at én tolkning har vunnet frem som den endelige. Noen tolker scenene som historiske hendelser i keiser Augustus’ liv, andre som mytologiske scener. Det er heller ikke enighet om vasen var tenkt som en bryllupspresang eller en askeurne

Vasen er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1600-1601, da en venn av Rubens så vasen i kardinal del Montes privatsamling i Palazzo Madama i Roma og omtalte den i et brev. Da kardinalen døde ble vasen solgt til kardinal Francesco Barberini, pave Urban 8.s nevø. Etter å ha skiftet eiere flere ganger, ble den i 1786 kjøpt på auksjon av den 3. hertugen av Portland. Samme år lånte hertugen vasen ut til Josiah Wedgwood som laget  kopier av den i stengods (jasper ware). I den 4. hertugen av Portlands eie, ble vasen delvis knust. For å unngå flere ulykker, deponerte han den i 1810 på British Museum. Likevel ble den i 1845 knust i flere hundre biter av en museumsgjest. Vasen gjennomgikk en omfattende restaurering og ble i 1945 kjøpt av British Museum.

Vasens unike posisjon i kunsthistorien skyldes både dens enestående estetiske og tekniske kvalitet, men også vasens dramatiske historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.