villa (hus)

Artikkelstart

En villa er en frittliggende enebolig omgitt av hage, for én eller noen få familier.

Faktaboks

Etymologi

En villa var i den opprinnelige, romerske betydningen et landsted, oftest i forbindelse med vidløftige hageanlegg, som Hadrians kjempevilla ved Tivoli. Etter mer enn 1000 års opphold ble villabyggingen tatt opp igjen i 1500-tallets Italia, hvor den førte til en rekke arkitektoniske mesterverker, også hva hagene angår (Villa d'Este i Tivoli, Villa Aldobrandini i Frascati). Et eksempel fra 1500-tallet på en representativ villa er Rafaels Villa Madama. Utenfor Roma skjedde slik villabygging særlig på 1500- og 1600-tallet i Albanerfjellene. Villaer og hageanlegg her ble forbilde for senere villa- og palassanlegg i Europa på 1600- og 1700-tallet. Da jernbanene fra midten av 1800-tallet gav støtet til en mer åpen bebyggelse utenfor byene, gikk villa over til å bety en enebolig med hage.

Grunnbetydningen av det latinske ordet villa var «frittliggende bygning». Stammen i ordet er beslektet med det latinske vicus, som betyr smug. I klassisk tid var villa det latinske navnet på et landbosted hvor det ble drevet landbruk, beskrevet blant annet av Vitruvius (bok VI). Uttrykket kunne også bli brukt om frittliggende offentlige bygninger, for eksempel Villa Publica (år 435 fvt.) på Marsmarken ved det daværende Roma. Etter hvert ble uttrykket villa brukt om romersk herskapelig landsted og bondegård, villa rustica, samt større romersk privathus nær en by, villa suburbana.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • J. T. Smith: Roman Villas. A Study in Social Structure, London og New York 1997.
  • Se Carlludwig Franck: Die Barockvillen in Frascati, München og Berlin 1956.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg