termer

Caracallas termer. Ruinene av det storslåtte romerske badeanlegget. Tidligere ble det i sommermånedene oppført teater- og operaforestillinger her, men på grunn av slitasjen på ruinene ble det slutt på det. Personene til venstre på scenen gir et inntrykk av dimensjonene.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Termer er en betegnelse for antikkens badeanlegg i gresk og romersk arkitektur, ofte med avdelinger for massasje, idrett, foredrag og så videre. De mest berømte termer er Caracallas termer og Diokletians termer i Roma.

Faktaboks

Etymologi
av latin: thermae (flertall) = ‘var­me bad’, av gresk: thermaí med samme betydning

Termer ble særlig i romersk keisertid utviklet til omfattende og rikt utstyrte byggverk med store haller overdekket av betonghvelv. Badeanleggene rommet av- og påkledningsrom (apodyterium), deretter gjorde man gymnastikk i palaestra, etterfulgt av et opphold i svetterom (sudatorium) og så i det varmere caldarium. Deretter fulgte et lunkentvannsbad (tepidarium) for at ikke sjokket skulle bli for stort ved det avsluttende kaldtvannsbadet (frigidarium). Man hadde også innsalvingsrom (alipterium), i større anlegg også svømmebasseng (natatio) og bibliotek med gresk og latinsk litteratur. Gulv kunne ha gulvvarme ved underliggende varmekanaler, hypocaustum. Dessuten hadde større termer gjerne åpne parkgårdsrom, ofte med stor fontene i form av et nymfeum. Offentlige bad av ikke fullt så omfattende størrelse ble kalt balneae.

Termenes daglige åpning for publikum ble bekjentgjort med klokkeringing. Denne skikken ble overtatt av kirken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Helge Thiis: Litt om Stabianertermerne i Pompei og romerske bad i almindelighet, «Byggekunst» 1924 ss. 49–56.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg