Kleopatra. Veggrelieff i Hathortempelet i Dendera, Egypt.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Kleopatra. Byste som antakelig ble laget mens hun levde med Caesar i Roma. British Museum, London.

Anon. Begrenset gjenbruk

Kleopatra 7, dronning i Det gamle Egypt, regjerte fra 51 til 31 fvt. Kleopatra var den siste i rekkja av dei ptolemaiske herskarane. Kleopatra forsøkte å styrke Egypts posisjon ved å inngå alliansar med Gaius Julius Caesar og Marcus Antonius, men måtte til slutt gi tapt for Oktavian (seinare keisar Augustus) og tok deretter sitt eige liv. 

Kleopatra var dotter til Ptolemaios 12 og vart fødd ca 69 fvt. Då faren døydde i 51 fvt., arva Kleopatra trona.

Formelt styrte Kleopatra Egypt saman med brørne, Ptolemaios 13 og Ptolemaios 14, og sonen Ptolemaios 15, i kronologisk rekkjefølgje, men det var liten tvil om kven den dominante parten var.

Utdanninga til Kleopatra var svært variert. Den innehaldt litteratur, kunst, musikk, retorikk, språk, rekning, geometri, astronomi og medisin. Sidan Alexandria var den intellektuelle og kulturelle midten i middelhavsverda, var alle hennar læremeistrarar leiande innan sine fagfelt.

Kleopatra skal også være den einaste av dei ptolemaiske herskarane som lærte seg egyptisk.

I år 49 fvt. braut det ut borgarkrig i Romerriket mellom Caesar og Gnaeus Pompeius. Pompeius vart slått i  år 48 fvt. og søkte dekning i Egypt der han vart drepen av Ptolemaios 13. 

På dette tidspunktet var det også borgarkrig i Egypt mellom Ptolemaios 13 og Arsinoe 4 (ei yngre søster) på den eine sida, og Kleopatra på den andre sida.

Caesar fulgte etter Pompeius til Egypt, og ankom dermed midt under den egyptiske borgarkrigen. Caesar og hans legionar tok parti med Kleopatra. Det endelege slaget stod like utanfor Alexandria den 27. mars i år 47 fvt. Den egyptiske hæren vart knust, Ptolemaios 13 drepen, og Arsinoe fengsla og sendt i lenker til Roma.  

Alliansen mellom Cesar og Kleopatra var gunstig for båe partar; Cesar var den mektigaste mannen i Romerriket og Kleopatra tilhøyrde det rikaste, eldste og mest respekterte gjenlevande kongehuset i middelhavsverda. I juni 47 fødte Kleopatra sitt første barn. Namnet Ptolemaios 15 Cesar (Cesarion) etterlet lita tvil om opphavet.

15. mars i år 44 fvt. vart Cesar drepen. I Roma bygde det seg opp til ny maktkamp, og Kleopatra trengte tid til å vurdere kva for side ho skulle alliere seg med. I år 41 fvt. gjorde Kleopatra sitt endelege val og spelte alle sine kort på Marcus Antonius (83 - 30 fvt.).

Kleopatra sitt liv med Marcus Antonius var ei endelaus rekkje av selskap og hygge. Dronninga var alltid ved hans side, og saman med sine næraste utgjorde dei den intellektuelle og sosiale eliten i Alexandria. I denne tida vart tvillingane Kleopatra Selene og Aleksander Helios født, Kleopatra og Marcus Antonius sine første barn.

I år 34 feira Marcus Antonius sine triumfar i Alexandria. Feiringane vara fleire dagar til ende, og nådde sitt absolutte høgdepunkt i Alexandria sitt Gymnasium når Marcus Antonius fordelte dei austlege delane av Romerriket mellom Kleopatra og borna hennar. Som regent for alle borna sine tok Kleopatra sjølv tittelen ”dronning over alle kongar” og nådde i dette augneblikket toppen av si karriere. Egypt var eit imperium med dimensjon og makt på høgde med sine tidlegare glansdagar.

Dette var imidlertid meir enn Roma kunne tåle, og i oktober år 32 fvt. vart difor Marcus Antonius formelt fråteken all makt i Roma samstundes som det vart erklært krig mot Kleopatra og Egypt.

Det endelege oppgjeret fann stad ved Aktium nord på den greske vestkysten i år 31 fvt. Ved hjelp av sin eminente general Agrippa (63-12 fvt.) var det Oktavian (seinare keisar Augustus) som gjekk sigrande ut av dette oppgjeret, og berre hundre av Kleopatra sine skip klarte å komme seg ut av nederlaget og returnere til Alexandria.

31. juli same år stod det siste slaget utanfor Alexandria og byen fell for den romerske overmakta. Kleopatra tok sitt eige liv 39 år gamal. 

Historia om korleis Kleopatra  nytta alle tilgjengelege midlar for å styrke interessane sine har fascinert generasjonar. Interessa for Kleopatra kan ein spore attende til 1600-talet då blant anna William Shakespeare skreiv tragedien ”Antony and Cleopatra”.

Frå 1900-talet er det Hollywood si storsatsing ”Cleopatra” (1963), med Elizabeth Taylor i hovudrolla, som er mest kjent. I TV-serien ”Rome” (2005-2007), har Kleopatra ei sentral rolle.

Det kan virke som at dei mange mysteria rundt denne heilt spesielle kvinna aldri sluttar å trollbinde.

  • Grant, Michael, (1972). Cleopatra. London: Phoenix Press.
  • Jones, Prudence J., (2006). Cleopatra - A sourcebook. Norman: University of Oklahoma Press.
  • Kleiner, Diana E. E., (2005). Cleopatra and Rome. Cambridge (Massachusetts); London: The Belknap Press of Harvard University Press.
  • Klynne, Allan, (2010). Kleopatra: Historien og mytene: Cappelen Damm AS.
  • Roller, Duane W., (2010). Cleopatra. Oxford; New York: Oxford University Press.
  • Skumsnes, Reinert, (2010). Kleopatra - dronning over alle kongar. Levende Historie 3, 20-29.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.