Kleopatra. Veggrelieff i Hathortempelet i Dendera, Egypt.

SCODE. begrenset

Kleopatra. Byste som antakelig ble laget mens hun levde med Caesar i Roma. British Museum, London.

Anon. begrenset

Kleopatra 7 (69-31 fvt.) var den siste i rekkja av ptolemaiske herskarane som hadde regjert Egypt etter Aleksander den store (356-323 fvt.) sin død i 323. Formelt styrte Kleopatra Egypt saman med brørne, Ptolemaios 13 og 14, og sonen Ptolemaios 15, i kronologisk rekkjefølgje, men det var liten tvil om kven den dominante parten var.

Utdanninga til Kleopatra var svært variert. Den innehaldt litteratur, kunst, musikk, retorikk, språk, rekning, geometri, astronomi og medisin. Sidan Alexandria var den intellektuelle og kulturelle midten i middelhavsverda, var alle hennar læremeistrarar leiande innan sine fagfelt.

Som sine forgjengarar regjerte Kleopatra ved å utstede edikt, ordre og instruksjonar. Det som likevel opptok mest av Kleopatra si tid var utanrikspolitikk, og forholdet til Roma vert avgjerande.

I år 49 bryt det ut borgarkrig i Romerriket, og når den tapande parten søker dekning i Egypt, er det også her den romerske borgarkrigen vert avslutta. Kort tid etter, bryt det også ut borgarkrig i Egypt med Ptolemaios 13, Arsinoe 4 (ei yngre søster) og den egyptiske hæren på den eine sida, og Kleopatra, Caesar og hans legionar på den andre. Det endelege slaget stod like utanfor Alexandria sine murar 27. mars i året 47. Den egyptiske hæren vart knust, Ptolemaios 13 drepen, og Arsinoe fengsla og sendt i lenker til Roma.  

Alliansen Cesar-Kleopatra var gunstig for båe partar: Cesar var den mektigaste mannen i den kjente verda og Kleopatra tilhøyrde det rikaste, eldste og mest respekterte gjenlevande kongehuset i middelhavsverda. I juni 47 føder Kleopatra sitt første barn. Namnet Ptolemaios 15 Cesar (Cesarion), etterlet lita tvil om opphavet.

15. mars i år 44 vart Cesar drepen. I Roma bygde det seg opp til ny maktkamp, og Kleopatra trengte tid til å vurdere kva for side ho skulle alliere seg med. I år 41 gjorde Kleopatra sitt endelege val og spelte alle sine kort på Markus Antonius (83-30 fvt.).

Kleopatra sitt liv med Markus Antonius var ei endelaus rekkje av selskap og hygge. Dronninga var alltid ved hans side, og saman med sine næraste utgjorde dei den intellektuelle og sosiale eliten i Alexandria. I denne tida vart tvillingane Kleopatra Selene og Aleksander Helios født, Kleopatra og Markus Antonius sine første barn.

I år 34 feirar Markus Antonius sine triumfar i Alexandria. Feiringane varer fleire dagar til ende, og når sitt absolutte høgdepunkt i Alexandria sitt Gymnasium når Markus Antonius fordelar dei austlege delane av Romerriket mellom Kleopatra og borna hennar. Som regent for alle borna sine tok Kleopatra sjølv tittelen ”dronning over alle kongar” og nådde i dette augneblikket toppen av si karriere, og Egypt var eit imperium med dimensjon og makt på høgde med sine tidlegare glansdagar.

Dette var imidlertid meir enn Roma kunne tåle, og i oktober år 32 vart difor Markus Antonius formelt fråteken all makt i Roma samstundes som det vart erklært krig mot Kleopatra og Egypt. Det endelege oppgjeret fann stad ved Aktium nord på den greske vestkysten. Ved hjelp av sin eminente general Agrippa (63-12 fvt.) var det Oktavian (seinare Keisar Augustus) som gjekk sigrande ut av dette oppgjeret, og berre hundre av Kleopatra sine skip klarte å komme seg ut av nederlaget og returnere til Alexandria i eit desperat forsøk på å utsetje nederlaget.

31. Juli same år stod det siste slaget utanfor Alexandria sine murar og byen fell for den romerske overmakta. Kleopatra tek sitt eige liv 39 år gamal. 

Historia om korleis Kleopatra  nytta alle tilgjengelege midlar for å verta del av det gode selskap har fascinert generasjonar. Interessa for Kleopatra kan ein spore attende til 1600-talet då blant anna William Shakespeare skreiv tragedien ”Antony and Cleopatra”. Frå 1900-talet er det Hollywood storsatsing ”Cleopatra” (1963), med Elizabeth Taylor i hovudrolla, som er mest kjent. Sjølv i dag går TV-serien ”Rome” (2005-2007), kor Kleopatra har ei sentral rolle, på mange TV kanalar. Det kan virke som at dei mange mysteria rundt denne heilt spesielle kvinna aldri sluttar å trollbinde.

Grant, Michael, (1972). Cleopatra. London: Phoenix Press.

Jones, Prudence J., (2006). Cleopatra - A sourcebook. Norman: University of Oklahoma Press.

Kleiner, Diana E. E., (2005). Cleopatra and Rome. Cambridge (Massachusetts); London: The Belknap Press of Harvard University Press.

Klynne, Allan, (2010). Kleopatra: Historien og mytene: Cappelen Damm AS.

Roller, Duane W., (2010). Cleopatra. Oxford; New York: Oxford University Press.

Skumsnes, Reinert, (2010). Kleopatra - dronning over alle kongar. Levende Historie 3, 20-29.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.