Toga, fra gammelt av den frie romerske borgers drakt. Opprinnelig bar begge kjønn toga, senere ble den en typisk mannsdrakt. Togaen var en kappe med avrundede hjørner (antagelig ellipseformet) som i republikansk tid ble drapert nokså likt en gresk himation. I keisertiden ble togaen mer omfangsrik og fikk sin karakteristiske form. Stoffstykket, som var atskillig lengre enn bæreren, ble lagt over venstre skulder. Den delen som falt ned bak, ble trukket inn under høyre arm i midjehøyde og kastet tilbake over venstre skulder igjen. Ved midjen trekkes det ut en liten fold, umbo, mens den store folden som faller skrått ned foran kroppen fra venstre skulder kalles sinus. De lavere klasser og sørgende bar mørk toga, ellers var den hvit.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.