Via Appia

Et parti av Via Appia.

Via Appia av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Via Appia er fortsatt åpen for alminnelig ferdsel. Enkelte steder kjører bilene på opprinnelig brolegning.
av . Gjengitt med tillatelse

Via Appia, den appiske vei, var i oldtiden den viktigste vei sørover fra Roma, oppkalt etter Appius Claudius Caecus (censor i 312 fvt.).

Faktaboks

Uttale
vˈia ˈappia
Etymologi

Appius Claudius Caecus anla det første veistykket fra Roma til Capua (211 kilometer). Omkring 224 fvt. ble veien forlenget til Brindisi (Brundisium) via Benevento (Beneventum) og Taranto. Hele veien var dermed over 50 mil lang, hvorav 192 kilometer var brolagt. Fra 100-tallet fvt. var hele strekningen brolagt.

Via Appia kan ennå følges mellom Roma og Benevento, men deretter kan det være vanskelig, for den forfalt etter at den nyere Via Traiana ble bygget på begynnelsen av 100-tallet evt. Langs veistrekningen finnes imidlertid romerske milestener og rester etter broer som antyder hvor den gikk. Nær Roma ser man stadig den antikke brolegningen og mange av de gravmonumentene som lå langs veien, slik som Caecilia Metellas mausoleum og keiser Maxentius' store gravanlegg for sønnen Romulus.

Via Appia var én av en rekke romerske veier, andre veier var blant annet Via Latina (også mot sør), Via Valeria (mot øst), Via Cassia, Via Clodia og fremfor alt Via Flaminia (mot nord). Veiene tjente primært militære formål og viser blant annet i sine brokonstruksjoner fremragende ingeniørkunst. Først langt inn på 1700-tallet ble den romerske veibyggingskunsten overgått.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg