Via Appia, den appiske vei, var i oldtiden den viktigste vei sørover fra Roma, oppkalt etter Appius Claudius Caecus (censor i 312 fvt.).

Appius Claudius Caecus anla det første veistykket fra Roma til Capua (211 kilometer). Omkring 224 fvt. ble veien forlenget til Brindisi (Brundisium) via Benevento (Beneventum) og Taranto. Hele veien var dermed over 50 mil lang, hvorav 192 kilometer var brolagt. Fra 100-tallet fvt. var hele strekningen brolagt.

Via Appia kan ennå følges mellom Roma og Benevento, men deretter kan det være vanskelig, for den forfalt etter at den nyere Via Traiana ble bygget på begynnelsen av 100-tallet evt. Langs veistrekningen finnes imidlertid romerske milestener og rester etter broer som antyder hvor den gikk. Nær Roma ser man stadig den antikke brolegningen og mange av de gravmonumentene som lå langs veien, slik som Caecilia Metellas mausoleum og keiser Maxentius' store gravanlegg for sønnen Romulus.

Via Appia var én av en rekke romerske veier, andre veier var blant annet Via Latina (også mot sør), Via Valeria (mot øst), Via Cassia, Via Clodia og fremfor alt Via Flaminia (mot nord). Veiene tjente primært militære formål og viser blant annet i sine brokonstruksjoner fremragende ingeniørkunst. Først langt inn på 1700-tallet ble den romerske veibyggingskunsten overgått.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.