glassmaleri

Glassmaleri. Noen av de verdenskjente glassmaleriene i katedralen i Chartres, 1220–40.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Korvindu med Maria og barn fra omtrent 1250, fra Elisabethkirken i Marburg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Glassmaleri er vinduer, veggfelter og lignende satt sammen av fritt tilskårne stykker gjennomfarget glass i flere kulører, slik at de danner bilder og ornamenter. Detaljer som ansiktstrekk, draperi-folder, bladverk og lignende er malt på og brent inn i glasset. Blysprosser med H-formet snitt holder glasstykkene på plass. Ved gjennomlysing trer sprossene frem som kullsorte streker, og danner konturer i glassmaleriets kunstneriske komposisjon.

Inntil moderne tid har glassmaleri hovedsakelig vært brukt til kirkevinduer, hvor de virker stemningsskapende både ved sine motiver og ved de fargemettede belysninger de gir. Glassmaleriet er i all hovedsak et sentral- og nord-europeisk fenomen opp til 1900-tallet.

Historikk

Middelalderen

Fra skriftlige kilder vet vi at glassmaleri ble brukt i kirkebygg i tidlig kristen tid, men de eldste rester av glassmaleri er fragmenter fra 600-tallet som er gravd ut i Jarrow ved Durham i England. Det eldste bevarte glassmaleri er etter manges mening et Kristushode fra Weissenburg-klosteret i Alsace fra cirka år 1000.

Men det ble i Île de France at glassmaleriet fikk sin storhetstid i gotisk tid. I første del av 1100-tallet skapte abbed Suger det første store arbeidet innen glassmaleri i sin praktkirke i St. Denis i Paris. Noe av det er ennå bevart. De fleste store katedraler i Nord-Frankrike fikk nå praktfulle glassmalerier, Le Mans, Bourges og Nôtre Dame i Paris kan nevnes blant mange. Men bare i Chartres er hele serien av glassmaleri bevart intakt. Den ble til i tiden 1220–1240, bekostet av byens håndverkerlaug og fornemme enkeltpersoner. I Sainte-Chapelle i Paris er steinarkitekturen redusert til et spinkelt rammeverk om de spissbuede glassmaleriene (1203–1248, nå sterkt restaurert).

Franske kunstnere og håndverkere laget de vakre glassmaleriene i Canterbury-katedralen, mens engelske glassmalerier finnes i tallrike store og små kirker i landet, rikest i York Minster (1100–1400-tallet). De tysktalende land har også imponerende glassmalerier, deriblant i katedralene i Augsburg (1100-tallet), Köln og Marburg (1200-tallet).

Det fineste fargede glass kom fra franske glasshytter, men godt glass ble også laget i Tyskland. Det ble ført fra produksjonsstedene til kirker og klostre, hvor komposisjonene ble tegnet og overført til kartonger i full størrelse. Glasset ble skåret til, bemalt og montert. I England ble alt farget glass i middelalderen importert fra kontinentet.

Renessansen

Mens man i middelalderen hadde arbeidet med få, sterke farger i stiliserte, flatebetonte komposisjoner, begynte man i renessansen å søke tredimensjonale virkninger og bruke flere, lysere og mer nyanserte farger. Det blendende lyse sølvgule endrer det nye fargespektrum mest markant. Berømte renessansevinduer er syklusen i King's College Chapel i Cambridge, komponert i 1515–1531 av flamlenderen Dirick Vellert. Mange kirker brukte nå også grisaille-vinduer av ufarget glass med blysprossene som eneste mønsterdannende element.

På 1400- og 1500-tallet kommer glassmaleriet også inn i verdslige bygninger og private hus i form av kabinettruter, det vil si små glassmalerier, ofte i ovale fasonger og felt inn i større, klare vinduer. Det fantes glassmalerlaug i de fleste større byer i Nord-Europa. Det største i Norge var det i Bergen, hvor det ble laget kabinettruter fra cirka 1600 til litt etter 1700. Mange av de bergenske glassmalerier kan identifiseres i bevart materiale.

1800- og 1900-tallet

Rosevindu fra katedralen Sagrada Familia i Barcelona. Katedralen er tegnet av Antoni Gaudí og ble påbegynt i år 1883 men er fortsatt ikke ferdig.
La Segrada Familie
Av /NTB Scanpix.

Under historismen på 1800-tallet kom de store, høytidsfulle kirkeglassmalerier tilbake. William Morris lot utføre slike etter tegninger av blant andre sir Edward Burne-Jones. I USA skapte Louis C. Tiffany en ny sjanger glassmaleri for private hus, med frodige, fargeglade naturmotiver.

Etter andre verdenskrig hadde glassmaleriet en oppblomstring i Frankrike. Store malere som Georges Rouault, Henri Matisse, Alfred Manessier og andre tegnet kartonger. En berømt frise er den 70 meter lange i Sacre-Coeur-kirken i Audincourt i det nordøstlige Frankrike (1951), etter tegning av Fernand Léger. I 1959–1962 ble tolv svære glassmalerier produsert i Frankrike for en hospitalsynagoge ved Jerusalem, med abstraherende bibelske motiver etter tegninger av Marc Chagall.

I den nye katedralen i Coventry (innviet i 1962) ble det skapt en helt ny sjanger glassmalerier med til da uprøvde fargevirkninger, og med skråttstilte vinduer i de lange sideveggene, etter tegning av Geoffrey Clarke, Keith New og Laurence Lee.

Norske glassmalerier

Interiør med glassmosaikk av Victor Sparre i Tromsdalen kirke eller Ishavskatedralen i Tromsø.
Ishavskatedralen
Av /NTB scanpix.

Allerede i 1518 er det dokumentert at det for Bergens kongsgårds regning ble bestilt 6 glassvinduer. Personen som laget de var antagelig en tysk glassmester med verksted på Bryggen i Bergen. Han er vekselvis blitt kalt «en glassmesther widt Brygghen» og «Hans glasmester». Men det finnes indikasjoner på at det ble laget glassmalerier allerede under første halvdel av 1300-tallet i noen av landets største byer. Hvorvidt disse glassmestere var norske eller utenlandske er ukjent.

Glassmalerier under renessansen og barokken

Den første glassmesteren som er nevnt i Bergens borgerbok (1558) er Henndrich Glasmager. Han tok borgerskap i 1553. Det var fem år før de tyske håndverkerne ble stilt for ultimatumet om å bli norske borgere eller forlate Bergen. Av de syv glassmesterne som er dokumentert under resterende del av 1500-tallet er sannsynligvis kun én norsk, mens de resterende fire sannsynligvis var tyskere.

Typisk for barokkens glassmalerier var at de var små. En normal glassrute under tidlig barokk målte ofte 7,5 ganger 10,5 centimeter. Senere vokste formatet til 15 ganger 17 centimeter. Under motivet var det vanligvis to mindre ruter á 4 ganger 7,5 centimeter. Der var gjerne eierens navn malt. I det venstre vindusglasset fornavnet og det høyre etternavnet. Årstallet var oftest i det høyre vindusglasset eller delt mellom de to.

Motiver til kirkevinduer var med motiver fra Bibelen, ofte med kobberstikk som forlegg. Hos borgerskapet vekslet motivene vanligvis mellom slektsvåpen, blomster og dyr. I Bergen Museum er et sjeldent motiv med en mann som sliper en sag. Ved siden av ham sitter kona som rekker ham et krus med øl.

Moderne norsk glasskunst

I Norge ble det laget glassmalerier for Nidarosdomen fra 1907 av Gabriel Kielland, mens Frøydis Haavardsholm, Emanuel Vigeland og andre gav tegninger til glassmaleri.

Frøydis Haavardsholm

Skisse til glassmaleri, utført av Frøydis Haavardsholm.
Glassmaleri

Allerede som 21-åring tegnet Haavardsholm sitt første glassmaleri, hovedvinduet til Våle middelalderkirke i Re kommune (1917). Reiser i Europa og studier av middelalderens kunst påvirket henne i en mer ekspressiv retning. Likeså eldre glassmalerier ga Haavardsholm en større forståelse for kunstarten. Omkring 1920 hadde hun allerede utviklet en egen stil. Typisk er hennes figurfremstillinger med kraftig omriss, som motivene til Nordstrands kirke (1920). Hovedverket var glassmaleriene til Trefoldighetskirken i Oslo (1933–1935). De fem vinduene illustrerer blant annet skaperberetningen og Jesu lidelse. I 1958 utførte Haavardsholm ytterligere to glassmalerier kirken.

Glassmalerier etter 1950

Detalj av Oddmund Kristiansens glassmaleri fra 1976.
Glassmaleri

Det var igjen en sterk oppblomstring på grunn av gjenreisningen av kirker etter andre verdenskrig. Oddmund Kristiansen laget glassmalerier for Molde og Kristiansund (1957 og 1964), og Victor Sparre den 23 meter høye fondveggen i Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen) i Tromsø (1961–1965) og en serie på 37 vinduer for Den Norske Israelsmisjons kirke i Tel Aviv (1977). Fra 1980-årene kan særlig nevnes Håkon Blekens glassmalerier i Vålerengen kirke (1986).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brochmann, Odd (1966). Glassmaleri i Norden, Drammens glassverk
  • Lexow, Einar (1938). Norske glassmalerier fra laugstiden, Aschehoug & Co.
  • Raguin, Virginia Chieffo (2003). The history of stained glass: the art of light medieval to contemporary, Thames & Hudson

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg