Faktaboks

Oliver Cromwell
Uttale
krˈåmwəl
Født
25. april 1599, Huntingdon, England
Død
3. september 1658, Whitehall, London
Oliver Cromwell

Oliver Cromwell, malt i 1656.

Av /National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Oliver Cromwell var en engelsk statsmann. Han var riksforstander (Lord Protector) i 1653–1658, og styrte England eneveldig ved hjelp av hæren i denne perioden.

Bakgrunn

Cromwell var fra Huntingdon og ble født inn i en familie som hadde nytt godt av den engelske reformasjonen. Familieformuen bygde på konfiskert klostergods, og Thomas Cromwell, som hadde vært en av Henrik 8s nærmeste rådgivere, var bror av Oliver Cromwells oldemor. Cromwell ble utdannet ved Sidney Sussex College, ved Universitetet i Cambridge, som var et arnested for den puritanske vekkelsen som preget England i første halvpart av 1600-tallet.

Cromwell var parlamentsmedlem fra 1628, men gjorde seg lite bemerket. En personlig krise i årene 1628–1631 drev ham sannsynligvis nærmere puritanismen, og i 1636–1638 viser Cromwells brev tydelige tegn på puritanske tilbøyeligheter.

Politisk forgrunnsfigur

Slaget ved Naseby

I slaget ved Naseby 14. juni 1645 vant parlamentstroppene under Oliver Cromwell og Thomas Fairfax en avgjørende seier over rojalistenes tropper under Karl 1 og prins Rupert.

Av .
Oliver Cromwell

Oliver Cromwell ved den halshugde Karl 1s kiste, 1649. Maleri av Paul Delaroche.

Av .

Først den engelske borgerkrigens utbrudd i 1642 mellom parlamentet og kong Karl 1 ga Cromwell anledning til å vise sine evner og sin handlekraft. Misfornøyd med parlamentshærens moral og kampvilje skapte han på eget initiativ en rytteravdeling av puritanske bønder som gikk i kampen med brennende religiøs tro og under jernhard disiplin. I disse «jernsidene» fikk Parlamentet tropper som kunne hevde seg overfor kongens kavaleri, og ved Marston Moor (1644) og Naseby (1645) ble Karl 1 påført avgjørende nederlag.

Cromwells militære makt og prestisje gjorde ham til en politisk forgrunnsfigur. Han forsøkte først å megle mellom parlamentet og hæren, men så tok han ledelsen over hæren og lot presbyterianerne drives ut av parlamentet (Pride's Purge 6.–7. desember 1648). Cromwell søkte også forsoning med kongen, som var falt i parlamentets hender i 1647, men kongens dobbeltspill og flukt samme år førte igjen til krig da Karl 1 fikk hjelp av skottene.

I august 1648 slo Cromwell en overlegen skotsk hær ved Preston. 30. januar 1649 lot han Karl 1 henrette. Samme år undertrykte han med brutal hardhet irene, som hadde reist seg til fordel for kongens sønn, den senere Karl 2. Den irske jorden ble konfiskert og delt ut til engelske godseiere, noe som førte til at de irske bøndene ble proletariserte landarbeidere i flere hundre år.

Cromwell kom deretter i strid med restene av parlamentet (The Rump Parliament), og i april 1653 ble forsamlingen oppløst med makt. Da Cromwell ikke klarte å grunnlegge et varig representativt regime bygget på den puritanske middelklassen, ble han utropt til riksforstander (Lord Protector) i desember samme år, og styrte eneveldig med hærens hjelp.

Utenrikspolitikk

I sin utenrikspolitikk hadde Cromwell større fremgang; Englands makt og rikdom økte. Cromwell gikk til krig mot Nederland og senere Spania, og sluttet forbund med Frankrike. I 1658 meglet han mellom Danmark-Norge og Sverige.

Ettermæle

Da han døde i september 1658, ble han bisatt i Westminster Abbey blant nasjonens store menn. Han ble etterfulgt som riksforstander av sønnen Richard Cromwell, som ikke maktet å hevde sin autoritet i striden mellom hæren og parlamentet. Han gikk av som riksforstander og beredte veien for monarkiets gjeninnføring under Karl 2.

Etter restaurasjonen bestemte parlamentet at Oliver Cromwells lik skulle graves opp og halshugges for høyforræderi.

Cromwell var en merkelig personlighet som er blitt bedømt på høyst forskjellige måter. Hans religiøse lidenskap gav ham et preg av fanatisme og gjorde ham hard overfor både hans egne og Guds fiender. Samtidig var han en praktisk natur med skarpt blikk for politiske realiteter. Både som hærfører og statsmann er han blant Englands største.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Coward, Barry. (1991). Cromwell. Longman: London
  • Cromwell, Oliver. (1937-47). The writings and speeches of Oliver Cromwell. 4 bind.
  • Firth, Charles. (1900). Oliver Cromwell and the rule of the Puritans in England. London: G.P. Putnam's Sons. Digital Utgave
  • Gardiner, Samuel Rawson. (1897). Cromwell's place in history. London: Longman. Digital Utgave
  • Gardiner, Samuel Rawson. (1901). Oliver Cromwell. London: Longman. Digital Utgave
  • Gaunt, Peter. (1996). Oliver Cromwell. Oxford: Wiley-Blackwell. (Historical Association studies).
  • Hill, Christopher. (1970) God's Englishman: Oliver Cromwell and the English revolution. London: Penguin.
  • Morrill, J. (2004). Cromwell, Oliver (1599–1658), lord protector of England, Scotland, and Ireland. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. [http://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-6765].
  • Woolrych, A. (1990). The Cromwellian protectorate: a military dictatorship? History 75.
  • The Oliver Cromwell Association

Kommentarer (2)

skrev Ingrid Amanda Østefjells

Hvilket konsekvenser hadde Oliver Cromwells handlinger for Irland? Var det noen slag som Cromwell ledet som er spesielt kjent, eller spesielt avgjørende?

svarte Peter Sigurdson Lunga

Du peker på en veldig interressant og dessverre nedprioritert del av artikkelen om Oliver Cromwell. Jeg skal se om jeg ikke får retta det opp snart. Oliver Cromwell ledet selv parlamentets invasjon av Irland mot alliansen av engelske rojalister og irske katolikker i årene 1649-50, og ble kjent for svært brutale metoder som for eksempel massakre i byene Drogheda og Wexford. Oliver Cromwell deltok selv også i beleiringen av byene Waterford og Clomnel (1650), men forlot Irland i 1650 på grunn av et rojalistisk opprør i Skottland under Karl 2. Krigen mot de irske opprørerne tok slutt i 1652, og endte med seier til engelskmennene.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg