Pipin den lille var frankernes konge fra 751 768. Pipin den lille var sønnesønn av Pipin av Herstal, sønn av Karl Martell og far til Karl den store.

Fra 741 var Pipin den lille major domus over den vestlige og sørlige del av Frankerriket, mens broren Karloman fikk de østlige delene; det østfrankiske rike. Da Karloman gikk i kloster i 747, ble Pipin hersker over hele Frankerriket, og i 751 ble han valgt til frankernes konge.

Pavens støtte spilte i denne forbindelse en stor rolle og bidro til å legitimere det nye dynastiet. I 754 ble Pipin salvet i St. Denis av pave Stefan 2. Pavemakten fikk som vederlag hjelp av frankiske våpen mot langobardene, som ble slått av Pipin i 754 og 756. Gjennom den frankiske intervensjonen i Italia ble grunnlaget lagt for den såkalte Kirkestaten. Pipin utvidet siden det frankiske riket i sør, erobret Narbonne og invaderte Akvitania.

Alliansen mellom Pipin og pavemakten var en av de epokegjørende begivenhetene i Vest-Europas middelalderhistorie og dannet en av de viktigste forutsetninger for den sterke kongemakten under de første karolingerne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.