Klang, egenskap ved lyder som har karakter av å være toner med kortere eller lengre varighet og som er satt sammen av flere frekvenser, deltoner eller komponenter. Den dominerende deltonen er i alminnelighet den som har det laveste svingetallet og bestemmer klangens tonehøyde. I tillegg til denne grunntonen inneholder en klang et større eller mindre antall overtoner, som kan være harmoniske eller disharmoniske med grunntonen. Klangens karakteristiske kvalitet kalles klangfarge, som avhenger av overtonenes antall, svingetall og innbyrdes styrkeforhold.

Klangfargen endrer som regel karakter etter at en tone er anslått. Innsvingningsfasen har forskjellig varighet i de forskjellige musikkinstrumentene. I en trompettone inntrer stabile forhold etter ½0 sekund, i en fløytetone og orgeltone kan innsvingningfasen vare over et halvt sekund. I en stor klokke inneholder slagtonen mange høye frekvenser som fort blir borte, mens nye deltoner bygger seg opp etter hvert.

Det er mest innsvingningsforholdenes skiftende klangfarge som gjør at man skjelner musikkinstrumenter fra hverandre. Trompet og menneskestemme uten vibrato, eller piano- og orgelakkorder, er vanskelige å skjelne fra hverandre når innsvingningsfasen er fjernet ved elektronisk opptak. Med vibrato innføres stadige variasjoner i klangfargen, som gjør det lettere å identifisere instrumentet eller stemmen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.