Orgel (prinsippskisse)

Pipetypenes virkemåte.

Av /Store norske leksikon ※.

Labialpiper er orgelpiper hvor tonen i prinsippet dannes på samme måte som i en blokkfløyte. Labialpipene utgjør vanligvis den største gruppen av pipene i et orgel.

Faktaboks

Uttale
labiˈalpiper
Etymologi
av latin labi- ‘leppe’

Labialpiper bygges både i metall og tre. Pipenes lengde avgjør tonehøyden. Materialvalget har til en viss grad betydning for klangen, men de viktigste faktorene i så måte er pipens form (sylindrisk, konisk eller omvendt konisk), om den er åpen, dekket øverst, eller halvåpen samt utformingen av labiet (leppene).

Piper med vid mensur (stor vidde i forhold til lengden) gir en mildere og mer grunntonepreget klang, mens trang mensur gir en lysere og mer intens klang. En dekket pipe klinger en oktav lavere enn en åpen pipe med tilsvarende konstruksjon.

Orgelets hovedstemme, principal, er konstruert som middelvide, åpne labialpiper. Dette gir en jevn overtonesammensetning og derfor klanglig bærekraft og fylde. Til forskjell fra de fleste andre orgelstemmene er principal non-imitativ, med en klang som er unik for pipeorgelet ved at den ikke imiterer noen av orkesterinstrumentene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg