Panfløyter på et turistmarked av /iStock. Gjengitt med tillatelse

panfløyte

Panfløytist i Portugal.

Panfløyte av . Falt i det fri (Public domain)
Panfløyte
av /Wikimedia Commons. CC BY SA 4.0

Panfløyte er et blåseinstrument som består av en eller flere rekker av rørpiper av forskjellig lengde, uten munnstykke og fingerhull. Utøveren spiller på instrumentet ved å blåse mot kanten i den åpne, øvre enden.

Faktaboks

Etymologi
etter guden Pan
Også kjent som
syrinx

Panfløyten ble brukt i det gamle Hellas , og er også kjent blant annet i Kina og Sør-Amerika.

Etymologi

Panfløyten er oppkalt etter guden Pan i gresk mytologi. Pan var naturens og gjeternes gud. Ifølge mytologien oppfant han denne fløyta som følge av en mislykket kjærestejakt etter skogsnymfen Syrinx. I sitt forsøk på å slippe unna Pan ble hun omdannet til vassrør. Da kuttet Pan av flere rør og bandt dem sammen for å lage et melodisk musikkinstrument som minnet om stemmen hennes. Grekerne kalte dette instrumentet for Syrinx eller Pan-fløyte.

Historikk

Panfløyten ble et viktig pastoralt instrument i det gamle Hellas. Instrumentet ble også adoptert av etruskerne under navnet fistula. Her ble det flittig benyttet under deres mange festivaler og banketter. Også romerne tok i bruk panfløyten og brukte den under festivaler og banketter. I tillegg benyttet de den i forbindelse med religiøse prosesjoner og begravelses-prosesjoner.

Tilvirkning

Prinsippet med å skape lyd ved å blåse mot kanten av et rør er såpass enkelt at det oppsto i ulike land og kulturer uavhengig av hverandre. Noen begynte å sette fingerhull på røret og skapte på denne måten en kantfløyte. Andre beholdt røret helt og satte i stedet flere rørpiper av ulik lengde ved siden av hverandre, slik at man kunne spille melodier på instrumentet. For å spare plass og lette spillemåten ble rørene plassert i to eller flere rekker inntil hverandre. Som regel brukte man bambusrør, men panfløyter ble også laget av tre, keramikk og noe sjeldnere av metall. For å kunne finstemme rørpipene plasserte man ofte maiskorn i bunnen av pipene. I dag bruker man enkelte steder heller bivoks.

Utbredelse og bruksområde

Panfløyter av ulike typer finnes over hele verden. Mest kjent er tradisjonene i Sørøst-Asia, Sør-Amerika og Romania. I Laos og Thailand benyttes den sylindriske panfløyten wot som folkemusikkinstrument i Isaan-regionen. I motsetning til i andre kulturer spiller utøverne ved å rotere instrumentet med hendene i stedet for å bevege hodet.

Mange forbinder først og fremst panfløyten med Sør-Amerika og Andesfjellene. Her finnes fløyten som folkemusikkinstrument i mange størrelser og versjoner, vanligvis med en eller to rekker av bambuspiper. Instrumentet opptrer som regel under navn som siku eller zampona. Siku ble tidligere hovedsakelig spilt av kvinner fra aymarafolket i Peru og Bolivia.

I Romania og Moldova finnes en spesiell versjon av panfløyten som på slutten av 1900-tallet ble svært populær over store deler av verden. Denne fløyten kalles gjerne nai og har vanligvis minst 20 kraftige rørpiper som er plassert i en buet form. Instrumentet benyttes både i klassisk musikk og i rumensk folkemusikk, hvor den ofte framstår som et virtuost soloinstrument.

Kjente utøvere

Gheorghe Zamfir (f. 1941) er den musikeren som først og fremst har gjort panfløyten populær rundt om i verden, med en rekke plateinnspillinger og konsertturneer bak seg. I Norge er Roar Engelberg (f. 1964) den mest kjente utøveren på panfløyte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg