panfløyte

Panfløyte
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Panfløytist i Portugal.

Av .

Artikkelstart

Panfløyte er et blåseinstrument som består av en eller flere rekker av rørpiper av forskjellig lengde, uten munnstykke og fingerhull. Utøveren spiller på instrumentet ved å blåse mot kanten i den åpne, øvre enden.

Faktaboks

Etymologi
etter guden Pan
Også kjent som
syrinx, siku, zampoña

Panfløyten ble brukt i det gamle Hellas , og er også kjent blant annet i Kina og Sør-Amerika.

Etymologi

Panfløyten er oppkalt etter guden Pan i gresk mytologi. Pan var naturens og gjeternes gud. Ifølge mytologien oppfant han denne fløyta som følge av en mislykket kjærestejakt etter skogsnymfen Syrinx. I sitt forsøk på å slippe unna Pan ble hun omdannet til vassrør. Da kuttet Pan av flere rør og bandt dem sammen for å lage et melodisk musikkinstrument som minnet om stemmen hennes. Grekerne kalte dette instrumentet for Syrinx eller Pan-fløyte.

Historikk

Panfløyten ble et viktig pastoralt instrument i det gamle Hellas. Instrumentet ble også adoptert av etruskerne under navnet fistula. Her ble det flittig benyttet under deres mange festivaler og banketter. Også romerne tok i bruk panfløyten og brukte den under festivaler og banketter. I tillegg benyttet de den i forbindelse med religiøse prosesjoner og begravelses-prosesjoner.

Tilvirkning

Prinsippet med å skape lyd ved å blåse mot kanten av et rør er såpass enkelt at det oppsto i ulike land og kulturer uavhengig av hverandre. Noen begynte å sette fingerhull på røret og skapte på denne måten en kantfløyte. Andre beholdt røret helt og satte i stedet flere rørpiper av ulik lengde ved siden av hverandre, slik at man kunne spille melodier på instrumentet. For å spare plass og lette spillemåten ble rørene plassert i to eller flere rekker inntil hverandre. Som regel brukte man bambusrør, men panfløyter ble også laget av tre, keramikk og noe sjeldnere av metall. For å kunne finstemme rørpipene plasserte man ofte maiskorn i bunnen av pipene. I dag bruker man enkelte steder heller bivoks.

Utbredelse og bruksområde

Panfløyter av ulike typer finnes over hele verden. Mest kjent er tradisjonene i Sørøst-Asia, Sør-Amerika og Romania. I Laos og Thailand benyttes den sylindriske panfløyten wot som folkemusikkinstrument i Isaan-regionen. I motsetning til i andre kulturer spiller utøverne ved å rotere instrumentet med hendene i stedet for å bevege hodet.

Mange forbinder først og fremst panfløyten med Sør-Amerika og Andesfjellene. Her finnes fløyten som folkemusikkinstrument i mange størrelser og versjoner, vanligvis med en eller to rekker av bambuspiper. Instrumentet opptrer som regel under navn som siku eller zampoña. Siku ble tidligere hovedsakelig spilt av aymarafolket i Peru og Bolivia.

I Romania og Moldova finnes en spesiell versjon av panfløyten som på slutten av 1900-tallet ble svært populær over store deler av verden. Denne fløyten kalles gjerne nai og har vanligvis minst 20 kraftige rørpiper som er plassert i en buet form. Instrumentet benyttes både i klassisk musikk og i rumensk folkemusikk, hvor den ofte framstår som et virtuost soloinstrument.

Kjente utøvere

Gheorghe Zamfir (f. 1941) er den musikeren som først og fremst har gjort panfløyten populær rundt om i verden, med en rekke plateinnspillinger og konsertturneer bak seg. I Norge er Roar Engelberg (f. 1964) den mest kjente utøveren på panfløyte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg