Kongsvinger festning. Av . Begrenset gjenbruk

Kongsvinger festning

Kongsvinger festning fotografert mot sørvest med byen og Glomma i bakgrunnen.
Kongsvinger festning. Glomma. Kongsvinger.
Foto: Forsvarsbygg.
Lisens: CC BY 2.0
Kart over Kongsvinger festning ca. år 1700. Tegningen viser oppbygningen av nordre retrasjement (forskansning) til dekket vei med glacis (skrånende terreng utenfor befestningen). Det søndre og vestre retrasjement er palisadert.
Riksantikvarens tegningsarkiv..
Kobberstikk fra 1733 som viser Kongsvinger festning og Glomma. Kobberstikket ble laget i forbindelse med Christian VIs reise i Norge samme år.
Fra Christian VI's rejse til Norge i 1733. Kongswingers Fæstning og Glomen Elv Omfang: kobberstik
Av /Det Kongelige Bibliotek, København.

Artikkelstart

Kongsvinger festning er en festning på en høyde over Kongsvinger by i Innlandet fylke, nordvest for Glåmakneet. Den ble anlagt fra 1681–1682 under ledelse av Anthony Coucheron for å hindre fremrykning mot Christiania fra Värmland i Sverige.

Festningen ble første gang nedlagt i 1823, men siden tatt i bruk igjen. Kongsvinger festning er et landemerke for Kongsvinger by og benyttes i dag til kulturaktiviteter og rekreasjon.

Bakgrunn

Til alle tider, sommer som vinter, har ferdselsåren mellom Viken/Oslo og Midt-Sverige/Värmland gått gjennom Vinger og Eidskog. Terrenget er relativt enkelt å ferdes i, og de mange feidene mellom Norge og Sverige viste at området var en viktig innfallsvei når svenskene ville angripe Østlandet og Akershus festning. Glomma var en betydelig, men alene ikke noen sikker hindring.

De første befestningene av permanent karakter ble muligens bygd ved Glomma under Hannibalfeiden i 1644. Den sterkere Tråstad skanse, som beskyttet fergestedet ved elva, ble påbegynt i 1657. Samtidig ble det også bygd en skanse på Tråstadberget lenger opp i terrenget. Denne regnes som forløperen til Kongsvinger festning.

Etablering

I 1673 ble Tråstadberget forsterket, bygd ut og utstyrt med en liten donjon. Anlegget gikk nå under navet Gyldenborg. Men det var behov for et større og kraftigere anlegg, og i 1681 ble det besluttet å bygge et delvis nytt festningsanlegg.

Arbeidene ble påbegynt i 1682 og varte i første omgang til 1689. Da sto en rekke festningsmurer, vollganger og brystvern, samt blant annet offisersbolig, en brakke, et stort provianthus, kommandantbolig, bryggeri, bakeri og smie ferdig. Senere ble murene forhøyet og forsterket, og anlegget ellers utstyrt med et omfattende system av palisader. Festningens hovedutforming, som en bastionfestning med usymmetrisk stjerneform, slik den også framstår i dag, er fra denne utbyggingsperioden.

I 1683 ble festningens navn offisielt «Kongens Winger» (etter Vinger), senere forenklet til «Kongsvinger». En kan regne den som operativ fra 1685, da kong Christian 5. besøkte festningen. Det kongelige monogram ved hovedporten er fra den tid.

1700-tallet

Den neste store byggeperioden fant sted etter 1750, da mange av dagens stående bygninger ble reist. Dette gjelder blant annet arsenalet, indre og ytre vakt, klokketårnet til festningsklokken, lille kruttårn, proviantmagasin/bakeri, slaveriet, stall og fehus, alle med byggeår 1753. Festningen var i de følgende tiår sakte i ferd med å bli konvertert fra en aktiv, operativ festning til å fungere mer som troppeforlegning og sentraldepot.

1800-tallet

Kongsvinger festning 1850 (1852)
Kongsvinger festning
Av .

Tidlig på 1800-tallet ble Kongsvinger festning igjen et sentralt militært anlegg. Man var redd for at svenskene skulle angripe festningen, og anlegget ble forsterket særlig mot vest med skansene Norske Løve (1810), Se til høyre (1811), Prins Fredrik (1811), som alle fremdeles står. Etter freden i 1814 ble festningen i mindre grad brukt som militæranlegg og i økende grad benyttet som fengsel. I 1823 ble festningen i prinsippet nedlagt. I 1836 ble den igjen vurdert å ha militær betydning, men allerede 1855 var den igjen «uten verdi» slik den da framsto.

I tiden fram mot 1905 økte gnisningene mellom Norge og Sverige, og i 1876 ble Kongsvinger festning vurdert som «meget viktig» – den lå jo der den lå, ved en av de fortsatt mest aktuelle traseene for en eventuell invasjon fra Sverige. Og da Norge begynte den enorme opprustningen på 1890-tallet, var Kongsvinger-avsnittet høyt prioritert. Selve Kongsvinger festning var imidlertid utdatert og sårbar, og man anla i stedet et moderne stridsfort i fjell, jern og betong på Vardåsen et par kilometer nordvest for festningen. Disse sto klare til strid, om enn ikke helt ferdige, i 1903.

Hendelser og bruk

Kongsvinger festning ble bygd som et strategisk, defensivt forsvarsanlegg mot invasjon fra øst. Den var imidlertid sjelden i kamp og har aldri vært direkte angrepet. Under den store nordiske krigen unngikk svenskene å angripe, muligens fordi festningen ble vurdert som for sterk. Det kom til kamper i Kongsvinger-området både i 1808 og i 1814. Mange soldater forlagt ved festningen var i strid, og mange omkom, men selve festningen var aldri truet. Ved unionsinngåelsen med Sverige i 1814 forsvant festningens operative militære betydning fullstendig, men anlegget ble av ulike grunner opprettholdt.

Festningen har hatt en rekke kongebesøk og har fungert som depot og fengsel. Fram mot 1905 var den igjen en viktig militær brikke, og på ny ved utbruddet av første verdenskrig. I 1926 ble den, sammen med en rekke andre anlegg ved svenskegrensen, stilt i reserve. Festningen ble mer og mer betraktet som et historisk monument, hvilket for eksempel Karlstad-overenskomsten i 1905 indikerer; i motsetning til mange andre anlegg langs grensen ble ikke Norge pålagt å rive denne festningen.

Under andre verdenskrig tok okkupasjonsmakten anlegget i bruk som kurssted. Etter fredsslutningen ble festningen en tid brukt av befalsskolen for Hærens artilleri, før den i 1959 ble overtatt av Heimevernet (HV). I 2009 var HV helt ute av festningen.

Dagens festning

Festningen og Glomma er motiv for Kongsvingers kommunevåpen
Kommunevåpen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

I indre festning finnes det i alt ni historiske bygninger. Samtidig favner festningsområdet et langt større areal utenfor de sentrale festningsmurene. Her er det flere funksjonsbygg og forterreng med ulike fortifikatoriske elementer.

Festningen er et av Norges 14 nasjonale festningsverk nevnt i Stortingsmelding 54 (1992–93) «Nasjonale festningsverk» og hele anlegget et verneverdig kulturminne. Anlegget har fått utvidet fredningsstatus i flere omganger, senest i 2009. Riksantikvaren begrunnet fredningen med at festningen har «[...] en stor betydning både militær- og bygningshistorisk men også i den nasjonale historie».

Kongsvinger festning er et landemerke for Kongsvinger by, og er tilgjengelig for allmennheten. Den benyttes blant annet til rekreasjon, som vert for Norsk fengselsmuseum og Kongsvinger museum, samt et hotell.

Festningen har ikke lenger noen militær betydning eller aktivitet, men representerer viktige verdier innen Forsvarets tradisjon og kultur. Kongsvinger festning har derfor kommandant og er en av landets syv salutterende festninger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hansen, Knut Ingar (2005): Kongsvingers historie : festningen og leiren 1682–1720, isbn 82-303-0442-4, Finn boken
  • Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie, 1982–1992, tre bind, Finn boken
  • Schiøtz, Johannes: Kongsvinger fæstnings og Kongsvinger-avsnittets militære historie 1644–1814, 1924–1942, to bind, Finn boken
  • Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva (2001): Norges bedste værn og fæste: nasjonale festningsverk, 151–67, isbn 82-91370-35-4, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg