Låve fra Stange, Hedmark, ca. 1860. En moderne låve for sin tid, med kjørebru, fôrtrev over stallen, treskelåve og høygolv. På 1800-tallet gikk utviklingen vekk fra de mange spesialiserte småhus på garden mot enhetsdriftsbygninger med flere funksjoner samlet i låven.

Lars Mæhlum. fri

Løe fra Vang på Hedmarken, 1700-tallet. Løa består av ett rom med dør i hver gavlende.

Lars Mæhlum. fri

Låve, løe, den delen av uthusbygningen (driftsbygningen) på en gård der avlingene av korn og stråfôr (høy, surfôr) oppbevares. Er gjerne forbundet med fjøs og stall.

Låvebygning med innvendig kjørebro på himlingen over husdyrrommene er den tradisjonelle typen i Norge (høyhus). En utvendig låvebro fører opp til den innvendige kjørebroen (kjørebrolåve). Fra 1930-årene ble låve med skinneheis under mønet, heiselåve, regnet for det mest rasjonelle, bl.a. fordi hele rommet over fjøshimlingen da kunne utnyttes mer effektivt til høylagring. I traktorlåven fra 1950-årene kan traktoren, med svans eller med tilhenger, kjøres inn på fjøshimlingen. Samtidig kommer tårnsiloen som et nytt lagerrom for grovfôr i form av surfôr. Horisontale grop- eller bunkersiloer, hvor gresset kjøres like inn i siloen med traktor og tilhenger, er en annen variant. For øvrig baseres innendørs transport i en låve på mekaniske innretninger: kjedetransportør for diverse gods, skruetransportør for tresket korn, vifte for bl.a. kraftfôr. Ved nybygging er den tradisjonelle høyhuslåven blitt erstattet av typen «lavhus»: fôrlageret bygges ved siden av husdyrrommene (fjøset); grovfôrlageret gjerne i form av tårnsilo. Redskapshus bygges for seg.

Til høylagring ble det ofte tidligere bygd særskilte låver i utmarka et stykke unna gårdstunet (utlåve, utløe).

Norges låver. Eva Røyrane, Oddleiv Apneseth. Leikanger, 2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.