Låve fra Stange, Hedmark, ca. 1860. En moderne låve for sin tid, med kjørebru, fôrtrev over stallen, treskelåve og høygolv. På 1800-tallet gikk utviklingen vekk fra de mange spesialiserte småhus på garden mot enhetsdriftsbygninger med flere funksjoner samlet i låven.
Løe fra Vang på Hedmarken, 1700-tallet. Løa består av ett rom med dør i hver gavlende.
Låve er den delen av uthusbygningen (driftsbygningen) på en gård der avlingene av korn og stråfôr (høy, silofôr) oppbevares. Låven er gjerne forbundet med fjøset eller stallen.
Til høylagring ble det ofte tidligere bygd særskilte låver i utmarka et stykke unna gårdstunet. Disse ble gjerne kalt utlåve eller utløe.
Låvebygning med innvendig kjørebro på himlingen over husdyrrommene er den tradisjonelle typen i Norge (høyhus). En utvendig låvebro fører opp til den innvendige kjørebroen (kjørebrolåve).
Fra 1930-årene ble låve med skinneheis under mønet, heiselåve, regnet for det mest rasjonelle, blant annet fordi hele rommet over fjøshimlingen da kunne utnyttes mer effektivt til høylagring.
I traktorlåven fra 1950-årene kan traktoren, med svans eller med tilhenger, kjøres inn på fjøshimlingen. Samtidig kommer tårnsiloen som et nytt lagerrom for grovfôr i form av surfôr. Horisontale grop- eller bunkersiloer, hvor gresset kjøres like inn i siloen med traktor og tilhenger, er en annen variant.
For øvrig baseres innendørs transport i en låve på mekaniske innretninger: kjedetransportør for diverse gods, skruetransportør for tresket korn, vifte for blant annet kraftfôr. Ved nybygging er den tradisjonelle høyhuslåven blitt erstattet av typen «lavhus»: fôrlageret bygges ved siden av husdyrrommene (fjøset); grovfôrlageret gjerne i form av tårnsilo. Redskapshus bygges for seg.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.