treperiodesystemet

Treperiodesystemet er betegnelsen på en kronologisk inndeling av menneskets forhistorie i tidsperiodene steinalder, bronsealder og jernalder. Systemet baserer seg på at menneskets forhistorie kan deles inn i perioder, oppkalt etter det materialet som hovedsakelig ble brukt til produksjon av våpen og verktøy i en gitt tidsperiode. Først ble det brukt stein, deretter bronse og til slutt jern. Derfor kommer steinalderen først, deretter bronsealderen og til slutt jernalderen.

Treperiodesystemet ble utviklet av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen på begynnelsen av 1800-tallet. Thomsen selv benyttet inndelingen allerede i 1818, men det var først i 1836 med publiseringen av hans arbeid «Ledetraad til Nordisk Oldkyndighet», at systemet ble allment kjent. Systemet ble i årene etter 1836 videreutviklet av den danske arkeologen Jens Jacob Asmussen Worsaae, som opprinnelig også var Thomsens elev. Worsaae testet Thomsens teorier opp mot egne utgravninger på 1840- og 1850-tallet, og fastslo gjennom dette at Thomsens system for inndeling av menneskets forhistorie var gyldig.

Treperiodeystemet ble etter hvert tatt i bruk, også utenfor Skandinavia. I Norsk sammenheng ble systemet tatt aktivt i bruk fra rundt 1850, blant annet gjennom Peter Andreas Munchs publikasjon «Det Norske Folks Historie». Systemet passer godt for forhistoriske kulturer i Europa og Midtøsten. Systemet har imidlertid liten eller ingen nytteverdi som kronologisk rammeverk i Afrika (sør for Sahara), store deler av Asia, Oseania, samt Nord- og Sør-Amerika. Dette har flere årsaker, men viktigst er at flere av disse områdene ikke fikk kjennskap til bronse eller jern som råstoff for våpen og redskaper, før de første europeerne kom.