Bording skiller seg fra vanlig ombordstigning ettersom det foregår til sjøs, og ikke nødvendigvis er frivillig for fartøyet som blir bordet. Normalt bordes et skip ved hjelp av et annet fartøy, men helikopter kan også benyttes, i tillegg til mer spesielle operasjoner med ubåter, dykkere eller fallskjermjegere.
En stats politi, kystvakt, og andre tilsyn kan borde fartøy i sivil sammenheng for å kontrollere aktiviteten på skipet. Dette kan dreie seg om inspeksjon av fiskefartøy for å måle fangst opp mot kvotetillatelser, hvilken type bruk de har, eller mistanke om ulovlig fiske. I andre tilfeller kan skip bordes for å ransake lasten for narkotika, våpen, menneskesmugling, blindpassasjerer og liknende. I tillegg må ofte kystvakten, eller redningsselskapet i Norge, borde fartøy i nødsituasjoner for å berge liv eller materielle verdier. En skipslos border et fartøy ved assistanse inn til havn.
I en kapringssituasjon vil pirater borde et fartøy med hensikt å stjele lasten eller ta gisler.
Militær bording er en handling utøvd av en kyststats militære styrker med hensikt å ta kontroll over et skip uten å destruere det, fortrinnsvis uten å bli oppdaget. I en situasjon der for eksempel et krigsskip entrer territorialfarvannet til en stat, vil prosedyren innebære en bording med mindre krigsskipet angriper med intensjon. Militær bording er ofte kompliserte operasjoner og kan også ha som mål å innhente informasjon om motstanderen, avhøre soldater, konfiskere utstyr eller uskadeliggjøre mannskapet. Slike manøvre krever normalt ukonvensjonelle strategier der målet er å komme overraskende på fartøyet. Spesialdykkere, helikopter, hurtiggående lettbåter og annet benyttes for å oppnå denne effekten. På norsk sokkel øver de norske spesialkommandoene på bording av oljerigger ved for eksempel et terrorangrep.
Metoden med å borde fartøy har eksistert så lenge sivilisasjoner har reist på havet. Først og fremst gjelder det større farkoster, ettersom små flåter og havkajakker brukt av for eksempel de tradisjonelle øyværingene i Stillehavet, ikke er store nok til at bording er hensiktsmessig. Fra et taktisk ståsted hadde stater med et svakt sjøforsvar gjerne brukt bording som strategi, siden de ikke ville vunnet et slag til sjøs. Før artilleriet ble utviklet på seilskip rundt 1500-tallet, var bording den mest brukte kamptaktikken i et sjøslag i Europa. Etter at spesielt Nederland og Storbritannia utstyrte krigsskipene sine med kanoner, avtok bruken av denne metoden. Den spanske marinen var blant de siste som fortsatt hadde bording som hovedstrategi, men etter slaget i 1588 mot England, gikk kongedømmet bort fra dette.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.