Avhør, politiets og rettens avhør av mistenkte/siktede og vitner under etterforskningen i en straffesak.

En som er pågrepet eller fengslet, må finne seg i at politiet avhører ham, men han har ingen plikt til å avgi forklaring. Vitner har som hovedregel ikke plikt til å forklare seg overfor politiet. Unntak gjelder for offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av stat eller kommune så lenge det kan skje uten å krenke taushetsplikt. Etter en lovendring i 2002 har mistenkte og et vitne plikt til å møte for politiet for å avklare om han eller hun er villig til å forklare seg for politiet selv om mistenkte og vitnet ikke kan pålegges å forklare seg.

Dersom et vitne skulle nekte å avgi politiforklaring, må det i tilfelle fremstilles for tingretten, hvor det har forklaringsplikt, såkalt rettslig avhør. Unntak fra vitneplikten gjelder bl.a. hvor vitnet står i et nært slektskapsforhold til siktede eller tilhører en yrkesgruppe som har taushetsplikt om betrodde forhold. Den som er siktet i saken, har ikke plikt til å forklare seg overfor retten. Han kan heller ikke straffes dersom han gir en usann forklaring om det forhold han er siktet for. Disse reglene gjelder tilsvarende når et vitne forklarer seg under hovedforhandlingen i en straffesak. Under avhør av vitner i retten vil normalt siktede ha rett til å være til stede. Retten kan imidlertid i nærmere angitte tilfeller, f.eks. ved anonym vitneførsel (se vitne), bestemme at siktede skal forlate rettssalen under avhøret. I sedelighetssaker vil dommeren kunne bestemme at avhør av et vitne under 14 år eller med psykisk utviklingshemming skal skje utenfor rettsmøte (såkalt dommeravhør). Siktede vil ikke ha krav på å være til stede ved slike avhør. Har siktede forsvarer, vil forsvareren normalt bli gitt anledning til å overvære avhøret.

Politiet og retten vil etter nærmere regler som fastsettes av Kongen (regjeringen) kunne ta lydopptak av forklaringer som avgis av mistenkte/siktede og vitner. Ved dommeravhør i sedelighetssaker skal avhøret normalt tas opp ved videoopptak.

Retten er på nærmere vilkår gitt adgang til ved hjelp av telefon å avhøre vitner som befinner seg et annet sted, såkalt fjernavhør.

Utilbørlige forhørsmetoder er forbudt. Dette er slått fast både i Den europeiske menneskerettskonvensjon av 1950 og i Grunnlovens § 96. Nærmere regler om politiets avhør av mistenkte/siktede og av vitner er gitt i straffeprosessloven av 22. mai 1981 kap. 18 og i påtaleinstruksens kap. 8. Rettens avhør av siktede er regulert i strpl. §§ 90-93, og av vitner i samme lovs kap. 10.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.