avhør

Artikkelstart

Avhør er i norsk rett politiets og rettens avhør av mistenkte (siktede) og vitner under etterforskningen og iretteføringen av en straffesak.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk

En som er mistenkt eller siktet, må finne seg i at politiet eller domstolen ønsker å avhøre ham, men har ingen plikt til å avgi forklaring. Vitner har som hovedregel heller ikke plikt til å forklare seg overfor politiet, men kan normalt pålegges å avgi sannferdig forklaring for domstolene. Forklaringsplikt for politiet har kun offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av stat eller kommune så lenge det kan skje uten å krenke taushetsplikt. Etter en lovendring i 2002 har mistenkte og vitner plikt til å møte for politiet for å avklare om han eller hun er villig til å forklare seg for politiet selv om mistenkte og vitnet ikke kan pålegges å forklare seg. Plikten til å møte frem faller bort dersom vedkommende på forhånd har bestemt seg og gjør det klart til politiet at vedkommende ikke vil avgi forklaring.

Dersom et vitne skulle nekte å avgi politiforklaring, må det i tilfelle innkalles til tingretten, hvor det har forklaringsplikt, såkalt rettslig avhør. Unntak fra vitneplikten gjelder bl.a. hvor vitnet står i et nært slektskapsforhold til siktede eller tilhører en yrkesgruppe som har taushetsplikt om betrodde forhold som advokater, prester og leger. Den som er siktet i saken, har aldri plikt til å forklare seg overfor retten. Den siktede kan heller ikke straffes dersom vedkommende gir en usann forklaring. Disse reglene gjelder tilsvarende når et vitne forklarer seg under hovedforhandlingen i en straffesak. Under avhør av vitner i retten vil normalt siktede ha rett til å være til stede. Retten kan imidlertid i nærmere angitte tilfeller, f.eks. ved anonym vitneførsel, bestemme at siktede skal forlate rettssalen under avhøret. I sedelighetssaker vil avhør av et vitne under 14 år eller med psykisk utviklingshemming skal skje utenfor rettsmøte (såkalt tilrettelagte avhør). Siktede vil ikke ha krav på å være til stede ved slike avhør. Har siktede forsvarer, vil forsvareren normalt bli gitt anledning til å overvære avhøret og få spørsmål stillet. Dersom forsvareren ikke har vært tilstede da avhøret ble tatt, og det senere blir tatt ut tiltale, må det gjennomføres nytt avhør dersom siktede eller forsvareren ønsker det slik at det skal ha vært en reell adgang for tiltalte til å ha stilt spørsmål til vitnet i samsvar med kravene i menneskerettighetene.

Hverken en mistenkt eller et vitne har forklaringsplikt om forhold som kan utsette han selv eller sine nærstående for straffeansvar eller tap av borgerlig aktelse.

Et vitne som har forklaringsplikt for retten men som nekter å forklare seg, kan få rettergangsbøter eller fengsles frem til forklaring blir avgitt.

Politiet og retten vil etter nærmere regler som fastsettes av Kongen (regjeringen) kunne ta lydopptak av forklaringer som avgis av mistenkte/siktede og vitner. Ved tilrettelagte avhør hos politiet, skal avhøret normalt tas opp ved videoopptak som kan avspilles i retten dersom det blir reist tiltale.

Retten er på nærmere vilkår gitt adgang til ved hjelp av telefon eller videokommunikasjon å avhøre vitner som befinner seg et annet sted, såkalt fjernavhør.

Utilbørlige avhørsmetoder er forbudt. Dette er slått fast både i Den europeiske menneskerettskonvensjon av 1950 og i Grunnlovens § 96. Nærmere regler om politiets avhør av mistenkte/siktede og av vitner er gitt i straffeprosessloven av 22. mai 1981 kap. 18 og i påtaleinstruksens kap. 8. Rettens avhør av siktede er regulert i strpl. §§ 90-93, og av vitner i samme lovs kap. 10.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg