Bor er en halvleder. Den elektriske ledningsevnen er liten ved romtemperatur, men øker raskt med stigende temperatur. Ledningsevnen er meget ømfintlig overfor forurensninger løst i bor.
Bor forekommer i en rekke allotrope former, som alle er halvledere. I mange av dem sitter 12 boratomer i hjørnene av et ikosaeder. Strukturene er ikke fullstendig ordnet og kan inneholde små mengder av andre grunnstoffer. Tettheten varierer noe fra den ene formen til den andre.
Borkrystallene er røde til svarte og har en matt metallisk glans. De er svært sprø og harde.
Amorft bor er et gult til brunt pulver.
Borsyre (også kalt ortoborsyre), som har kjemisk formel B(OH)3, finnes som et mineral kalt sassolitt. Navnet kommer fra Sasso i Toscana. Ved oppvarming spaltes av vann, og det dannes metaborsyre, HBO2. Varmes dette opp ytterligere, dannes boroksid, B2O3.
Boroksid er svært vanskelig å få til å krystallisere; det danner heller et glass. Boroksid inngår i borsilikatglass, som brukes til laboratorieglass, fordi det utvider seg lite med temperaturen og derfor tåler rask avkjøling og oppvarming uten å gå i stykker.
Borvann er en løsning av borsyre i vann som tidligere ble brukt som et desinfiserende middel, men som i dag er erstattet med andre mer effektive stoffer.
Borsyre er en meget svak syre (pK a = 9,14) og kan ikke titreres med sterk lut. Tilsetting av en organisk forbindelse med flere hydroksylgrupper, som mannitol, øker syrestyrken så mye at borsyre kan titreres. Borsyren reagerer da ikke ved å avgi H+, men ved ta OH– fra vann så det er en lewissyre (se syre–base-teori), som vist i denne reaksjonsligningen:
B(OH)3(aq) + 2H2O(l) ⇋ H3O+(aq) + B(OH)4–(aq)
B(OH)3-molekylet er plant, og det er en elektronparbinding mellom B og O. Vinkelen mellom to B–OH-bindinger er 120°. Boratomet er omgitt av tre elektronpar og tilfredsstiller ikke oktettregelen. I borationet, B(OH)4–, er boratomet omgitt av fire elektronpar og tilfredsstiller oktettregelen.
Bor danner mange forskjellige borater på samme måte som silisium danner silikater. Anionet i boraks, Na2[B4O5(OH)4]·8H2O, for eksempel, er en tetramer, [B4O5(OH)4]–, hvor to boratomer er bundet til tre O-atomer og to B-atomer til fire oksygenatomer.
I kernitt, Na2[B4O6(OH)2]·3H2O, er det kjeder av den repeterende enheten –([B4O6(OH)2]2-]—)n . Kjedene består av seksringer som inneholder ett boratom som er bundet til tre oksygenatomer og to boratomer som er bundet til fire oksygenatomer. Ringene bindes sammen ved at to tetraedere har et oksygenatom felles.
I likhet med karbon danner også bor hydrider, men på grunn av det manglende elektronet i B er strukturen og egenskapene forskjellig. Det enkleste, stabile borhydridet er diboran, B2H6, men strukturen er forskjellig fra etan, H3C-CH3, da de to B-atomene er bundet sammen av to H-atomer H2BH2BH2. Hvert boratom er dermed omgitt tetraedrisk av fire H-atomer. Det eneste andre molekylet hvor ett H-atom er bundet med like lange bindinger til to atomer, er kaliumhydrogenfluorid (KFHF).
Ved romtemperatur er bor lite reaktivt og reagerer bare med de kraftigste oksidasjonsmidlene, som for eksempel fluor og salpetersyre. Det angripes ikke av vann, og i luft (oksygen) dannes et tynt oksidsjikt av boroksid, B2O3, som i praksis hindrer en videre reaksjon. Selv ved oppvarming er bor meget korrosjonsbestandig. Ved høye temperaturer er bor et meget kraftig reduksjonsmiddel.
Med nitrogen danner bor bornitrid, BN, som har like mange elektroner som C2 og eksisterer både med struktur som grafitt og diamant.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.