saltsyre

Rykende saltsyre av . Gjengitt med tillatelse

Saltsyre er en sterk syre som lages ved å løse gassen hydrogenklorid i vann. Det er denne syren som finnes i magesaften i magesekken. Den kjemiske formelen er HCl.

Faktaboks

Også kjent som
acidum hydrochloricum, acidum muriaticum

Kjemiske egenskaper

Saltsyre er ikke-oksiderende. Når den omsettes i handelen, kan den inneholde forskjellig mengde hydrogenklorid avhengig av bruken. Konsentrert saltsyre har en stikkende lukt, ryker i fuktig luft, og kalles derfor rykende saltsyre (se bilde). Den inneholder 37 vektprosent HCl og har en tetthet på 1,19 gram per milliliter. Røyken kommer av at syren avgir hydrogenklorid, som med fuktigheten i luften danner dråper av saltsyre.

Kjemisk ren saltsyre er en fargeløs, vannklar væske. Teknisk saltsyre kan være gulfarget på grunn av forurensninger, hovedsakelig av jern(III)-ioner.

Saltsyre er fullstendig protolysert:

HCl(g) + H2O(aq) → H3O+(aq) + Cl(aq)

Saltsyrens salter kalles klorider. I naturen kan saltsyre forekomme i gasser fra en vulkan.

Bruk

Saltsyre blir brukt i kjemilaboratorier for analytiske og preparative formål.

I industrien er saltsyre mye brukt, blant annet i petroleums- og plastindustrien, til aktivering av oljekilder, ved opparbeidelse av malmer for fremstilling av metaller og etsing av metaller, for galvaniske formål, i fotografisk og grafisk industri, for rensing og etsing av metaller, fremstilling av klorider, klorkalk og lignende, til fjerning av kjelstein, atskilling av fettsyrer fra såpevann, regenerasjon av ionebyttere, dybdeboringer i kalkfjell, ved fargestoffsynteser, i næringsmiddelindustrien, i landbruket til konservering av grøntfôr med mer.

Historikk

Trolig hadde allerede de tidligste alkymistene kjennskap til saltsyre. Hydrogenklorid kan ha blitt fremstilt av Basilius Valentinus på 1400-tallet, men ble med sikkerhet fremstilt i gassform for første gang i 1772 av Joseph Priestley.

Fremstilling

Saltsyre fremstilles fra salt (NaCl) og konsentrert svovelsyre (H2SO4):

2NaCl(s) + H2SO4(aq) → Na2SO4 (s) + 2HCl(aq)

Den første som fremstilte saltsyre på denne måten, var Johann Rudolph Glauber. Industriell fremstilling av saltsyre etter denne metoden begynte i Storbritannia fra 1863.

I dag fremstilles hydrogenklorid også ved direkte reaksjon mellom hydrogen og klor:

H2(g) + Cl2(g) → 2HCl(g)

eller som biprodukt ved klorering av hydrokarboner.

Fysiologisk virkning

Innånding av saltsyredamp kan føre til lungebetennelse, og til slutt blir lungeblærene angrepet, slik at blod trenger inn i lungehulrommene.

Saltsyre som kommer på huden, trenger inn gjennom hudporene og gir røde flekker, blærer og brennende smerter.

Konsentrert saltsyre fremkaller smertefulle etsninger i hals, spiserør og mage, senere også heshet, åndenød, hjertesvakhet og besvimelsesanfall, ofte med dødelig utgang.

Grenseverdi for saltsyregass i arbeidsmiljøet er 7 milligram HCl per kubikkmeter luft.

Som motmiddel mot saltsyre som er blitt svelget, brukes melk, magnesiumoksid, såpe, brekkmiddel og magepumping. Saltsyre som kommer på huden, vaskes av med mye vann.

Forgiftning

Saltsyre er meget sterkt etsende. Ved svelging fremkaller den en voldsom mage-tarmbetennelse med oppkast og diaré. Senere kan det oppstå perforasjon eller striktur (forsnevring).

Saltsyreforgiftning behandles med nøytraliserende midler: natron, kritt, melk, egg eller såpeoppløsning, samt avførende midler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg