lut

Lut til lutefisk var tradisjonelt laget av aske og vann, fortrinnsvis aske fra bjørkeved, men også tang har vært brukt. Nå brukes ren lut (oftest natriumhydroksid, ofte kalt kaustisk soda eller natronlut) blanda med vann. Tørrfisk legges i lutoppløsninga, og dette gjør at fisken både blir vanna ut og delvis brutt ned av luten. Før fisken skal serveres, må luten vaskes ut med rent vann før fisken kokes, gjerne i stekeovn.

Lut er etsende på hud og slimhinner, og virker «glatt» og vanskelig å vaske vekk, noe som gjør at lutsøl på hud og slimhinner må fjernes omgående ved skylling med vann. Sårene kan være dype og tilheler dårlig (se lutstriktur).

Lut har også en tendens til å støtkoke. Ved søl på huden eller sprut i øynene må det umiddelbart skylles med rikelig vann i minst 30 minutter. Ved etsende konsentrasjoner må skyllingen fortsette i flere timer. Kontakt da legevakt/sykehus eller Giftinformasjonen.

Avlut er en annen betegnelse som blir brukt om fortynnede avløpsvæsker fra industri- og håndverksbedrifter. De kan være sure eller basiske.

Moderlut var navnet på løsningen som ble tilbake etter utkrystallisasjon av en kjemisk forbindelse fra en mettet løsning. Moderluten inneholdt en eller flere andre stoffer som derved ble fjernet fra forbindelsen.

Lut kommer fra begrepet utluting, det vil si å løse opp den vannløselige bestanddelen av et fast uorganisk materiale. Natronlut ble laget ved å brenne benmel og så vaske ut askens innhold av natriumoksider med vann.

• lutstriktur
• lutefisk
• natriumhydroksid
• kaliumhydroksid