Titrimetri, kjemisk analysemetode hvor mengden av et stoff kan bestemmes ved å overføre stoffet til en annen form ved hjelp av et egnet reagens. Når mengden av forbrukt reagens er kjent, kan mengden av stoffet beregnes. Vanligvis benyttes volumetrisk titrering der en reagensløsning med kjent konsentrasjon, titranten, tilsettes et nøyaktig utmålt volum av prøveløsningen som inneholder stoffet som skal kvantifiseres,analytten. Titranten tilsettes sakte fra en byrette inntil fullstendig omsetning av analytten er nådd ved ekvivalenspunktet. Fullstendig omsetning påvises enten visuelt ved bruk av en indikator eller instrumentelt. Ved riktig valg av indikator eller instrument vil det observerte omslagspunktet (eller endepunktet) være nært det teoretiske ekvivalenspunktet. Fra den balanserte reaksjonsligningen, forbruk av titrant, kjent volum av prøveløsning og molforhold mellom reaktantene, kan mengden og konsentrasjonen av stoffet i prøveløsningen beregnes.

Ved syre-base-titreringerbenyttes organiske fargeindikatorer som forandrer farge ved omslagspunktet, f.eks. med lakmus fra rød til blå når en syre titreres med en base. Ved fellingstitreringer, f.eks. av sølv med kloridioner, benyttes en indikator som gir karakteristisk farge når overskudd av fellingsmiddelet er til stede. Ved kompleksometrisk titrering titreres metallioner med et kompleksdannende reagens; f.eks. EDTA (etylendiamintetraeddiksyre). Ved redoks-titreringer kan kvantitativ omsetning bestemmes ved bruk av et oksidasjonsmiddel som selv er farget; f.eks. fiolett kaliumpermanganat.

Elektrometriske titreringsmetoder som potensiometriske, amperometriske og ledningsevnetitreringer (konduktometri) er mye benyttet. Ved potensiometriske titreringer måles det elektrokjemiske potensialet i løsningen med en indifferent elektrode. Ved ekvivalenspunktet skjer et sterkt sprang i potensialet. Ved ledningsevnetitreringer forandres den elektrolytiske ledningsevnen sterkt ved ekvivalenspunktet. De elektrometriske titreringsmetodene benyttes i automatiske titratorer. Dette blir mye brukt i kliniske analyser og ved analyser i forbindelse med forurensning og automatisk overvåkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.