Borider er kjemiske forbindelser mellom bor og metaller der bor er den mest elektronegative komponenten. Et eksempel på et borid er aluminiumborid, som har kjemisk formel AlB12. Strukturen av boridene er usedvanlig kompliserte.
Boridene er interessante på grunn av sine kjemiske og fysiske egenskaper. Mange av dem er meget harde og har ekstremt høye smeltepunkter, mellom 2000 °C og 3000 °C. Hardheten ligger vanligvis mellom den for diamant og topas, og for enkelte er den nær diamant. De brukes derfor som bore- og slipemidler og som høytemperaturbestandige materialer, for eksempel i turbinskovler og rakettdyser.
Små mengder bor blir tilsatt stål i form av borider for å bedre stålets herdeegenskaper. Den elektriske og termiske ledningsevnen hos boridene er god, og kjemisk sett er boridene meget stabile. De angripes ikke av fuktighet og luft ved moderate temperaturer.
Borider som AlB2, TiB2 og ZrB2 er vurdert som alternative, inerte elektroder i elektrolyse.
Boridene fremstilles ved flere metoder, for eksempel ved direkte reaksjon mellom de aktuelle grunnstoffene ved høye temperaturer, eller ved reduksjon av metalloksider med bor. Noen få borider, som kalles ioniske borider, for eksempel magnesiumdiborid, MgB2, gir selvantennelige boraner ved hydrolyse.
Boridene har ofte en sammensetning som avviker fra den vanlige med tanke på oksidasjonstall. Sammensetninger fra Me12B til MeB66 er kjent, der Me er et metall. De vanligst forekommende sammensetningene er Me2B, MeB, MeB2, MeB4, MeB6 og MeB12. Disse sammensetningene utgjør over 70 prosent av alle kjente binære borider.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.