Borider, fellesbetegnelse for kjemiske forbindelser mellom bor og metaller der bor er den mest elektronegative komponenten, f.eks. aluminiumborid, AlB12. Sammensetningsmessig og strukturelt er boridene som klasse av forbindelser usedvanlig kompliserte. Boridene er interessante pga. sine kjemiske og fysiske egenskaper. Mange av dem er meget harde og har ekstremt høye smeltepunkter, mellom 2000 °C og 3000 °C. Hardheten ligger i alminnelighet mellom den for diamant og topas, og for enkelte, nær diamant. De brukes derfor som bore- og slipemidler og som høytemperaturbestandige materialer, f.eks. i turbinskovler og rakettdyser. Små mengder bor blir tilsatt stål i form av borider for å bedre dets herdeegenskaper. Den elektriske og termiske ledningsevnen hos boridene er god, og kjemisk er boridene meget stabile. De angripes ikke av fuktighet og luft ved moderate temperaturer. Boridene fremstilles ved flere metoder, f.eks. ved direkte reaksjon mellom de aktuelle grunnstoffene ved høye temperaturer, eller ved reduksjon av metalloksider med bor. Noen få borider, ioniske borider, f.eks. magnesiumdiborid, gir ved hydrolyse selvantennelige boraner.

Boridene har ofte en sammensetning som avviker fra den vanlige valensmessige. Sammensetninger fra Me12B til MeB66 er kjent, der Me er et metall. De mest alminnelig forekommende sammensetninger er Me2B, MeB, MeB2, MeB4, MeB6 og MeB12 som utgjør over 70 % av alle kjente binære borider. Borider som ASlB2, TiB2 og ZrB2 er vurdert som alternative, inerte elektroder i elektrolyse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.