. begrenset

. begrenset

Boraner, fellesnavnet på forbindelser mellom bor og hydrogen. De fleste lar seg innordne i to grupper, den ene med den generelle formelen BnHn+4 hvor n kan ha verdiene 2,5,6,8,10,16 og 18, den andre BnHn+6, hvor n kan ha verdiene 4,5,6,8,9 og 10. Dessuten finnes boraner som B8H16, B10H18 m.fl. Den mulige, enkle forbindelsen BH3 er ikke kjent. Det benyttes en spesiell nomenklatur på boraner. Først angis antall boratomer med greske tallord, deretter antallet hydrogenatomer med arabiske tall føyd til i parentes. Navnet på f.eks. B2H6 er diboran(6).

Boranene er lite bestandige og til dels selvantennelige i luft. Flytende og gassformige boraner lukter motbydelig og fremkaller hodepine og ubehag. Om giftighet se bor.

Boraner ble første gang fremstilt i 1912 av den tyske kjemikeren A. Stock. Særlig i tiden etter 1950 har boraner vært et fascinerende forskningsfelt som har kastet nytt lys over bindingsforhold i forbindelse med mangel på valenselektroner, noe bl.a. William Lipscomb fikk Nobelprisen for i 1976.

I motsetning til karbon med fire valenselektroner har boratomet med bare tre valenselektroner for få elektroner til å binde alle hydrogenatomene med elektronparbindinger, slik normalt er for kovalente forbindelser. I diboran(6) er det f.eks. i alt bare 12 valenselektroner, mens den analogt sammensatte karbonforbindelsen etan, C2H6, har 14, dvs. tilstrekkelig til å binde alle hydrogen- og karbonatomer med to-elektronbindinger: Hos diboran(6) er det derimot to elektroner for lite til å oppnå et tilsvarende bindingsforhold. I stedet for en B–B-binding etableres to B–H–B bindingsbroer. Til å dekke de to B–H-bindingene i en slik bro er det bare to valenselektroner til rådighet, noe som skjer gjennom at alle de tre atomene, dvs. B–H–B, bindes sammen med to elektroner: For en del boraner kommer også tresenterbindinger av typen B–B–B i betraktning.

Boraner lagrer på denne måten uforholdsmessig mye energi i sine bindinger, og denne energien frigjøres under dannelse av stabilt oksid. Boraner blir derfor brukt som drivstoff for raketter. De blir også brukt som katalysatorer ved polymerisasjonsreaksjoner, som reduksjonsmiddel m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.