boraner – Store norske leksikon

Boraner er fellesnavnet på kjemiske forbindelser mellom bor og hydrogen. De fleste boranene lar seg innordne i to grupper, den ene med den generelle molekylformelen B_nH_n+4 hvor n kan ha verdiene 2,5,6,8,10,16 og 18, den andre B_nH_n+6, hvor n kan ha verdiene 4,5,6,8,9 og 10. Dessuten finnes boraner som B₈H₁₆, B₁₀H₁₈ med flere. Den mulige, enkle forbindelsen BH₃ er ikke kjent.

Faktaboks

Uttale: borˈaner

Det benyttes en spesiell nomenklatur på boraner. Først angis antall boratomer med greske tallord, deretter antallet hydrogenatomer med arabiske tall føyd til i parentes. For eksempel er navnet på B₂H₆ diboran(6).

Boranene er lite bestandige og til dels selvantennelige i luft. Flytende og gassformige boraner lukter motbydelig og fremkaller hodepine og ubehag. Om giftighet, se artikkelen om bor.

Boraner ble første gang fremstilt i 1912 av den tyske kjemikeren Alfred Stock (1876–1946). Særlig i tiden etter 1950 har boraner vært et fascinerende forskningsfelt som har kastet nytt lys over bindingsforhold i forbindelse med mangel på valenselektroner, noe blant annet William Lipscomb fikk Nobelprisen i kjemi for i 1976.

Bindingsforhold

I motsetning til karbon, som har fire valenselektroner har boratomet, med bare tre valenselektroner, for få elektroner til å binde alle hydrogenatomene med elektronparbindinger, slik normalt er for kovalente forbindelser. I diboran(6) er det for eksempel i alt bare 12 valenselektroner, mens den analogt sammensatte karbonforbindelsen etan, C₂H₆, har 14, det vil si tilstrekkelig til å binde alle hydrogen- og karbonatomer med to-elektronbindinger. Hos diboran(6) er det derimot to elektroner for lite til å oppnå et tilsvarende bindingsforhold. I stedet for en B–B-binding etableres to B–H–B bindingsbroer. Til å dekke de to B–H-bindingene i en slik bro er det bare to valenselektroner til rådighet, noe som skjer gjennom at alle de tre atomene, det vil si B–H–B, bindes sammen med to elektroner. For en del boraner kommer også tresenterbindinger av typen B–B–B i betraktning.

Boraner lagrer på denne måten uforholdsmessig mye energi i sine bindinger, og denne energien frigjøres under dannelse av stabilt oksid. Boraner blir derfor brukt som drivstoff for raketter. De blir blant annet også brukt som katalysatorer ved polymerisasjonsreaksjoner og som reduksjonsmiddel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Uorganisk kjemi

Einar Skarstad Egeland

Nord universitet