salpetersyre

Ren 100 prosent salpetersyre smelter ved -41,6 °C til en fargeløs væske med tetthet 1,504 g/mL. Den koker under spaltning ved 83 °C.

Salpetersyre blander seg med vann i alle forhold. En blanding med 68,2 prosent HNO₃ (med kokepunkt 121,9 °C og tetthet 1,410 g/mL) er azeotrop, det vil si at den koker uten å forandre sin sammensetning. Under koking i lys ved romtemperatur vil konsentrert salpetersyre spaltes delvis, og det dannes nitrogendioksid:

2HNO₃(aq) → H₂O(l) + 2NO₂(g)+ ½O₂(g)

Nitrogendioksidgassen løses i syren og farger den gul, ved større konsentrasjoner rød. Løsningen kalles rød rykende salpetersyre, da den i luft avgir rødbrune damper av nitrogendioksid. Ved avkjøling til lav temperatur utkrystalliseres hydrater, blant annet H₃ONO₃.

En blanding av salpetersyre og saltsyre kalles kongevann.

Når salpetersyre reagerer med et metall, dannes lite hydrogengass, men metallet oksideres i stedet til et kation.

Salpetersyre dannes under elektriske utladninger i atmosfæren, for eksempel lyn, og føres av regnet ned på jordoverflaten.

Salter av salpetersyre forekommer i naturen i form av natriumnitrat i Chile (chilesalpeter), og som kaliumnitrat (kalisalpeter), i India, Iran og andre asiatiske land.

Teknisk fremstilles salpetersyre på basis av nitrogenmonoksid, NO, fremstilt ved katalytisk forbrenning av ammoniakk. Prosessen kalles Ostwaldprosessen, etter Wilhelm Ostwald.

Konsentrert salpetersyre fremstilles direkte ved å forbrenning av ammoniakk med oksygen under trykk, eller ved å behandle fortynnet salpetersyre med dinitrogentetroksid, N₂O₄, og oksygen under trykk.

Helt vannfri salpetersyre (100 prosent) fremstilles ved å destillere en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre. Oppkonsentreringen kan også foretas ved destillasjon fra en løsning av magnesiumnitrat eller kalsiumnitrat.

Salpetersyre blir i første rekke brukt til fremstilling av kunstgjødsel, sprengstoffer som krutt, dynamitt og TNT, kollodium, celluloid, fargestoffer og deres mellomprodukter, legemidler, syntetiske fibrer, film, lakker, kunstlær, plaststoffer, alle slags nitrater som kobber- og sølvnitrat, som oksidasjonsmiddel ved forskjellige kjemiske reaksjoner, til beising, etsning av messing, sinkplater og rustfritt stål med mer. Ren vannfri salpetersyre blir brukt som oksidasjonsmiddel for fremdrift av raketter.

Allerede omkring år 1300 ble salpetersyre fremstilt i Italia ved å varme opp en blanding av salpeter, alun og kobbersulfat. De to siste stoffene danner da litt svovelsyre, som omsetter salpeter til salpetersyre.

Som den første fremstilte Johann Rudolph Glauber salpetersyre på 1600-tallet ved å reagere salpeter med konsentrert svovelsyre. Metoden ble brukt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Til å begynne med ble hovedsakelig kaliumnitrat brukt som utgangsstoff, men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble chilesalpeter det viktigste råstoff.

Tidlig på 1900-tallet ble salpetersyre fremstilt ved Birkeland-Eydes metode. Senere ble fremstillingen basert på katalytisk forbrenning av ammoniakk, fremstilt etter Haber-Bosch-metoden.

Navnet salpetersyre er avledet av salpeter. Formelen ble bestemt i 1784–1786 av Antoine Laurent Lavoisier og Joseph Priestley og endelig bestemt i 1816 av Joseph Louis Gay-Lussac og Claude-Louis Berthollet.

Innånding av salpetersyredamp fører til katarr i bronkiene, lungebetennelse og etsning av lungeblærene. På fordøyelsesorganene virker salpetersyre etsende.

Forholdsregler ved innvendig salpetersyreforgiftning er drikking av fortynnet såpevann og magnesiumoksid utrørt i melk. Ved utvendige salpeteretsninger foretas grundig spyling med mye vann eller med fortynnede vannløsninger av natron, soda og lignende.

Grenseverdi for salpetersyre i arbeidsatmosfæren er 5 mg/m³.

• kunstgjødsel
• nitrater
• syrer