Musikken spilte en fremtredende rolle i grekernes liv. De viktigste instrumentene var strengeinstrumentet kithara (av lyre-familien) og blåseinstrumentet aulos, særlig tilknyttet henholdsvis Apollon- og Dionysos-kultusen med sang, spill og dans. Terpandros fra Lesbos (ca. 600-tallet f.Kr.) sang sine episke dikt til kithara-ledsagelse. En musikalsk lyrikk bryter frem med Arkhilokhos fra Paros (ca. 650) og videreføres av bl.a. Sapfo og Alkaios (ca. 600). Korlyrikken ble dyrket av Alkman fra Sardes og nådde sitt høydepunkt med Pindar (518–440).

Det mest kjente navn innenfor den rene instrumentalmusikk er aulos-spilleren Sakadas, som i 586 seiret ved de delfiske leker med en komposisjon som skildret Apollons kamp med dragen.

Av stor betydning innen gresk musikkhistorie er dithyrambe, en form for korsang med dans innen Dionysos-kulten. Av dithyramben vokser tragedien og komedien frem, med kor, solosang og instrumentalmusikk. Den avrundede plass hvor koret utførte sin sang ledsaget av rytmisk bevegelse, fikk betegnelsen orkhestra.

Gresk musikk var enstemmig (monofoni) med visse tilløp til instrumental utsmykning av den sungne melodi (heterofoni). Det ble anvendt bokstavnotasjon, ett system for vokalmusikk og et annet for instrumentalmusikk. De viktigste toneartene var dorisk, frygisk og lydisk. Man sondret videre mellom tre tonekjønn: diatonisk, kromatisk og enharmonisk (med bruk av mikrotonalitet).

Det første store navn innen gresk musikkteori og musikkfilosofi er Pytagoras (ca. 570–500 f.Kr.) med sine teorier om matematiske proporsjoner i musikken og sin lære om sammenhenger mellom musikken, sjelslivet og kosmos. Med Damon og Platon utvikles den musikalske ethos-lære som begrunner musikkens betydning i fostring og samfunnsliv. Denne lære står sentralt også i Aristoteles' musikkfilosofi, men han legger videre stor vekt på musikkens katarsis-funksjon, og vi finner hos ham også ansatser til en mer typisk estetisk forståelse av musikken. Hans elev, Aristoxenos, betraktes som grunnlegger av den empiriske retning i gresk musikkforståelse.

Bare fragmenter av antikkens greske musikk er overlevert i notasjon, men gresk musikktenkning har spilt en meget fremtredende rolle ned gjennom historien, og en rekke av våre sentrale musikalske termer (musikk, harmoni, melodi, symfoni osv.) har sin rot i gresk språk og tenkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.