Edvard Griegs scenemusikk til Peer Gynt (opus 23) ble komponert i 1874–75 og uroppført 24. februar 1876. Den består av 26 stykker. Især de to orkestersuitene fra scenemusikken har vunnet stor popularitet verden over.
Peer Gynt-suite nr. 1 (1888), opus 46, omfatter Morgenstemning, Aases død, Anitras dans og I Dovregubbens hall. Peer Gynt-suite nr. 2 (1893), opus 55, består av Bruderovet og Ingrids klage, Arabisk dans, Peer Gynts hjemkomst og Solveigs sang.
Da Grieg 14. november 1891 dirigerte en første versjon av Peer Gynt-suite nr. 2 inngikk ikke «Arabisk Dans» i suiten, men hadde i stedet «Dans av Dovregubbens datter». Da suiten ble oppført i Leipzig i februar 1893, hadde Grieg tatt med «Arabisk Dans», men hadde gjort «Dans av Dovregubbens datter» til suitens avslutningssats. Den fem-satsige versjonen av Peer Gynt-suite nr. 2 ble trykket og utgitt tidlig i 1893. Men Grieg fant imidlertid ut at «Dans av Dovregubbens datter» bare var egnet for bruk ved en teateroppførelse av scenemusikken. I et brev til Julius Röntgen 19. februar 1893 forteller Grieg at han trekker denne satsen tilbake fra suite-versjonen. Det er ikke kjent hvor stort opplaget av den opprinnelige Peer Gynt-suite nr. 2 var.
Harald Sæverud komponerte i 1947 scenemusikk (opus 28) til Hans Jacob Nilsens ny-innstudering av Peer Gynt. Den ble uroppført på Det Norske Teatret 2. mai 1948. Sæverud omarbeidet musikken til en konsertversjon med tittelen Tolv orkesterstykker fra musikken til Henrik Ibsens Peer Gynt (1948), dessuten to orkestersuiter (1947).
Også andre komponister har skrevet scenemusikk til Peer Gynt, blant andre Arne Nordheim (1969) og Håkon Berge (1978).
På grunnlag av Ibsens tekst skrev Werner Egk i 1938 en opera med tittelen Peer Gynt. Alfred Schnittke har komponert balletten Peer Gynt (1979).
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.