Flere komponister har satt musikk til Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Musikken finnes både som scenemusikk og som opera og ballett. Mest kjent er Edvard Griegs Peer Gynt, hvor særlig de to orkestersuitene har vunnet stor popularitet verden over.

Andre som har satt musikk til Peer Gynt er Harald Sæverud, Arne Nordheim og Håkon Berge. Den tyske komponisten Werner Egk komponerte i 1938 en opera etter å ha laget en libretto på grunnlag av Ibsens tekst. I 1985–1987 komponerte Alfred Schnittke en ballett koreografert av amerikaneren John Neumler.

Siden 2013 har det blitt komponert ny musikk til Peer Gynt-sommerspillet ved Gålå-vatnet.

Edvard Griegs scenemusikk til Peer Gynt, opus 23, ble komponert i 1874–1875 og ble uroppført 24. februar 1876. Den består av 26 stykker. I Griegs og Ibsens levetid fant det sted ytterligere tre nyoppsettinger av verket, den første ved Dagmartheatret i København i 1886, den andre – om enn en forkortet versjon med bare de tre første aktene – i Kristiania (nå Oslo) i 1892. Den siste nyoppsettingen i Griegs og Ibsens levetid fant sted på Nationalteatret i Kristiania i 1902.

Alle oppførelsene i Griegs levetid var ufullstendige. Ved uroppførelsen manglet et stykke, og ved oppførelsen i København i 1886 omfattet oppsettingen bare 20 stykker deriblandt noen stykker som Grieg ikke hadde komponert originalt for Peer Gynt – en orkesterversjon av Brudefølget drar forbi, opus 19 nr. 2, og tre orkesterversjoner av Norske danser, opus 35. I tillegg var flere stykker omplasert. Også nyoppsettingen i 1902 var ufullstendig. I et brev dagen etter oppførelsen skrev Grieg: «Får jeg leve litt ennu, så skal jeg oppføre hele musikken».

Det har rådet usikkerhet om innhold og rekkefølgen i Griegs Peer Gynt-musikk. En viktig årsak til dette er at Grieg aldri fikk oppleve å se et trykt partitur til opus 23, forøvrig det eneste verket i opuslisten som han ikke fikk utgitt. I 1908, året etter Griegs død, utga musikkforlaget Peters en utgave bestående av 23 stykker sammenstilt av kapelmester Johan Halvorsen. Men utgaven er ufullstendig og stykkene har en rekkefølge som ikke er i pakt med Griegs intensjoner. Først i 1988 utga Peters den samlede musikken i den rekkefølge Grieg-forskningen har vist at verket skal ha:

  • 1. Forspill: I bryllupsgården
  • 2. Halling
  • 3. Springdans
  • 4. Forspill: Bruderovet. Ingrids klage.
  • 5. Peer Gynt og seterjentene
  • 6. Peer Gynt og Den grønmnkledte
  • 7. Peer Gynt: ’På ridestellet skal storfolk kjendes!’
  • 8. I Dovregubbens hall
  • 9. Dans av Dovregubbens datter
  • 10. Peer Gynt jages av troll
  • 11. Peer Gynt og Bøygen.
  • 12. Åses død
  • 13. Forspill: Morgenstemning
  • 14. Tyven og heleren
  • 15. Arabisk dans
  • 16. Anitras dans
  • 17. Peer Gynts serenade
  • 18. Peer Gynt og Anitra
  • 19. Solveigs sang
  • 20. Peer Gynt ved Memnonstøtten
  • 21. Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet.
  • 22. Skipsforliset
  • 23. Solveig synger i hytten
  • 24. Nattscene
  • 25. Pinsesalme
  • 26. Solveigs vuggevise

Grieg sammenstilte to suiter fra Peer Gynt-musikken. Disse har vunnet stor popularitet verden over.

Peer Gynt-suite nr. 1 (1888), opus 46, omfatter «Morgenstemning», «Aases død», «Anitras dans» og «I Dovregubbens hall».

Peer Gynt-suite nr. 2 (1893), opus 55, består av «Bruderovet. Ingrids klage», «Arabisk dans», «Peer Gynts hjemkomst. Stormfull aften på havet» og «Solveigs sang».

På oppfordring av Hans Jacob Nilsen komponerte Harald Sæverud i 1947 scenemusikk til Hans Jacob Nilsens ny-innstudering av Peer Gynt. Den ble uroppført på Det Norske Teatret 2. mai 1948 og består av følgende stykker:

  • 1. Peer-ludium
  • 2. Fa’ens Femsteg
  • 3. Brureslått
  • 4. Hotaren
  • 5. Trond i Valfjell
  • 6. Dovreslått
  • 7. Salme mot Bøygen
  • 8. Bløtt skal du sitte
  • 9. Ja vente
  • 10. Mor Åse skal slippe fritt
  • 11. Blandet selskap
  • 12a. Profeten er kommet
  • 12b. Bør fløyten…
  • 13. Foran teltet
  • 14. Anitra
  • 15. Jeg stengte for mitt paradis (Serenade)
  • 16. Jeg er en lykksalig hane
  • 17a. Solveig synger (vers 1 og 2)
  • 18. Memnonstøttens sang
  • 19. Galehuset i Kairo
  • 20. Hjemkomst i storm (Forspill)
  • 21. Gravsalme
  • 22. Tvinnan
  • 17b. Solveig synger (vers 3)
  • 23. Her var mitt Keiserdom
  • 24. Så usigelig fattig
  • 25. Pinsesalme
  • 26. Sov du dyreste gutten min

Sæverud samlet musikken i en konsertversjon med tittelen Tolv orkesterstykker fra musikken til Henrik Ibsens Peer Gynt bestående av følgende:

  • 1. Fa'ens femsteg
  • 2. Brureslåtten
  • 3. Hotaren
  • 4. Dovreslått
  • 5. Salme mot bøygen
  • 6. Blandet selskap
  • 7. Anitra
  • 8. Solveig synger
  • 9. Gravsalme
  • 10. Tvinnan
  • 11. Her var mitt keiserdom
  • 12. Sov du dyreste gutten min

I tillegg sammenstilte Sæverud også to orkestersuiter av musikken.

Orkestersuite I inneholder følgende satser:

  • Fa'ens femsteg
  • Dovreslått
  • Salme mot bøygen
  • Blandet selskap
  • Solveig synger
  • Anitra

Orkestersuite II inneholder:

  • Peer-ludium
  • Brureslåtten
  • Hotaren
  • Gravsalme
  • Tvinnan
  • Her var mitt keiserdom
  • Sov du dyreste gutten min

Arne Nordheim lagde elektronisk musikk til en oppførelse av Peer Gynt på Den Nationale Scene i 1969

Arne Nordheim av Norsk Musikkinformasjon/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Arne Nordheim satte musikk til en oppførelse av Peer GyntDen Nationale Scene i 1969. Her handler det om elektronisk musikk med bakgrunn i klanger fra folkeinstrumenter.

Håkon Berge, en komponist som er spesielt kjent for sin musikk for scenen, komponerte musikk til to Peer Gynt-oppsettinger, den første ved Rogaland Teater i 1978, den andre til en oppsetting på Agder Teater (Fjæreheia) i 1998. Fra sistnevnte oppsetting er «Pinsesalme», som ble populær, spilt inn av Uranienborg Vokalensemble og utgitt på selskapet SONG 2013.

Til en oppsetting av Peer Gynt i Fredrikstad i 1993–1994 ble musikken skrevet av Jon Mostad.

I 1993 komponerte Ketil Hvoslef (f. 1939) musikk til en oppsetning av Peer Gynt i Fjernsynsteateret.

Peer Gynt har vært fremført på friluftscenen ved Gålå-vatnet i Gudbrandsdalen hvert år siden 1989. Fra 1993 til 2013 ble Edvard Griegs musikk brukt.

Oppsettingen i 2013 var Svein Sturla Hungnes’ siste år som regissør for Peer Gynt, og dette ble markert ved at man omarbeidet den tradisjonelle versjonen av stykket til noe radikalt nytt. I den nye versjonen møter man Peer som en aldrende rocke-stjerne som nå har blitt en suksessrik forretningsmann og investor. Han har vendt tilbake til sin hjemby og har nå hovedrollen i et TV-sendt talk-show. Her prater han løst og fast om sitt liv og sin karriere. Helt plutselig entrer man imidlertid Peers sinn og drømmer og han begynner å hallusinere og møter folk fra sin fortid og tvinges til å konfronteres med alle sine gamle og vonde minner. Denne forestillingen fikk tittelen Peer Gynt: Selvets Keiser. Også denne versjonen er forsynt med musikk, denne gang av Eirik Myhr. Regissør Hugnes bad Myhr om at i visse sentrale scener måtte Griegs musikalske «ånd» tone frem. Derfor finner man i Myhrs musikk noen steder reminisenser av Griegs musikk.

Myhrs Peer Gynt: Selvets Keiser består av følgende stykker:

  • 1. Peeropolis
  • 2. Gyntiana
  • 3. I locked the gate of Paradise
  • 4. The Prophet
  • 5. Kåte, varme
  • 6. Stemmer fra fortiden
  • 7. Peer og Solveig
  • 8. Doveregubben
  • 9. Bøygen
  • 10. Åses død
  • 11. For en underlig sky
  • 12. Begriffenfeldt
  • 13. Å være seg selv er seg selv å døde
  • 14. Solveigs vuggevise

I 2014 skrev Kjetil Bjerkestrand (f. 1955) musikk til enda en oppsetting av Peer Gynt ved Gålå-vatnet, denne gang med Erik Ulfsby som regissør. Også Bjerkestrand har latt seg inspirere av Griegs musikk, men tilpasset til et moderne uttrykk. I 2017 var Sigrid Strøm Reibo regissør, og musikken ble komponert av Simon Revholt og Sjur Miljeteig (f. 1974). Også i disse versjonene aner man Edvard Griegs musikk.

I 1936 skrev den tyske komponisten Werner Egk en opera over Peer Gynt. Operaen var et bestillingsverk fra Berlin Staatstheater, og Egk utarbeidet selv en libretto på grunnlag av Ibsens tekst. Resultatet er en opera som i det store og hele følger grunnmønstret i Ibsens stykke, men der de altfor filosofiske delene er utelatt. Operaen hadde premiere på Staatsoper Unter den Linden i Berlin 24. november 1938 med komponisten som dirigent. Operaen fikk blandet mottagelse i pressen, men all kritikk opphørte da Adolf Hitler, som overvar forestillingen, godkjente verket. Til tross for Stravinskij-inspirert musikk godkjente også Joseph Goebbels musikken, hvilket senere kom til å få negativ innvirkning i synet på både verket og komponisten. Etter 1940 ble operaen ikke oppført i Det tredje riket.

Det har blitt laget to ballett-versjoner av Peer Gynt: av Gunnar Sønstevold i 1966 og av Alfred Schnittke i 1985–1987.

Schnittkes ballett er i tre akter og er karakterisert som et av hans absolutte mesterverk. Balletten er skrevet for den amerikanske koreografen John Neumler og hans bearbeidelse av Ibsens skuespill. Schnittke hyller Grieg med klare henvisninger til Griegs musikk, spesielt i andre akt. Men i et større perspektiv er Schnittkes ballet en storslått hyllest også til hans egen russiske ballett-tradisjon – fra Tchaikovskys Tornerose over Stravinskys Ildfuglen og Petrushka til Prokofievs melodisk briljante Romeo og Julie. Man finner i tillegg klare spor av den russiske kortradisjonen samt at anvendelse av ledemotivteknikk tydelig viser at de wagnerske musikkdramaer også har spilt en rolle for Schnittke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.