Edvard Griegs scenemusikk til Peer Gynt, opus 23, ble komponert i 1874–1875 og ble uroppført 24. februar 1876. Den består av 26 stykker. I Griegs og Ibsens levetid fant det sted ytterligere tre nyoppsettinger av verket, den første ved Dagmartheatret i København i 1886, den andre – om enn en forkortet versjon med bare de tre første aktene – i Kristiania (nå Oslo) i 1892. Den siste nyoppsettingen i Griegs og Ibsens levetid fant sted på Nationalteatret i Kristiania i 1902.
Alle oppførelsene i Griegs levetid var ufullstendige. Ved uroppførelsen manglet et stykke, og ved oppførelsen i København i 1886 omfattet oppsettingen bare 20 stykker deriblant noen stykker som Grieg ikke hadde komponert originalt for Peer Gynt – en orkesterversjon av Brudefølget drar forbi, opus 19 nr. 2, og tre orkesterversjoner av Norske danser, opus 35. I tillegg var flere stykker omplassert. Også nyoppsettingen i 1902 var ufullstendig. I et brev dagen etter oppførelsen skrev Grieg: «Får jeg leve litt ennu, så skal jeg oppføre hele musikken».
Det har rådet usikkerhet om innhold og rekkefølgen i Griegs Peer Gynt-musikk. En viktig årsak til dette er at Grieg aldri fikk oppleve å se et trykt partitur til opus 23, forøvrig det eneste verket i opuslisten som han ikke fikk utgitt. I 1908, året etter Griegs død, utga musikkforlaget Peters en utgave bestående av 23 stykker sammenstilt av kapellmester Johan Halvorsen. Men utgaven er ufullstendig, og stykkene har en rekkefølge som ikke er i pakt med Griegs intensjoner. Først i 1988 utga Peters den samlede musikken i den rekkefølgen Grieg-forskningen har vist at verket skal ha:
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.