Peer Gynt – musikk

Flere komponister har satt musikk til Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Musikken finnes både som scenemuskk og som opera og ballett. Mest kjent er Edvard Griegs Peer Gynt, hvor særlig de to orkestersuitene har vunnet stor popularitet verden over.

Andre som har satt musikk til Peer Gynt er Harald Sæverud, Arne Nordheim og Håkon Berge. Den tyske komponisten Werner Egk komponerte i 1938 en opera etter å ha laget en libretto på grunnlag av Ibsens tekst. I 1985–1987 komponerte Alfred Schnittke en ballett koreografert av amerikaneren John Neumler.

Siden 2013 har det blitt komponert ny musikk til Peer Gynt-sommerspillet ved Gålå-vatnet.

Edvard Griegs scenemusikk til Peer Gynt, opus 23, ble komponert i 1874–1875 og ble uroppført 24. februar 1876. Den består av 26 stykker. I Griegs og Ibsens levetid fant det sted ytterligere tre nyoppsettinger av verket, den første ved Dagmartheatret i København i 1886, den andre – om enn en forkortet versjon med bare de tre første aktene – i Kristiania (nå Oslo) i 1892. Den siste nyoppsettingen i Griegs og Ibsens levetid fant sted på Nationalteatret i Kristiania i 1902.

Alle oppførelsene i Griegs levetid var ufullstendige. Ved uroppførelsen manglet et stykke, og ved oppførelsen i København i 1886 omfattet oppsettingen bare 20 stykker deriblandt noen stykker som Grieg ikke hadde komponert originalt for Peer Gynt – en orkesterversjon av Brudefølget drar forbi, opus 19 nr. 2, og tre orkesterversjoner av Norske danser, opus 35. I tillegg var flere stykker omplasert. Også nyoppsettingen i 1902 var ufullstendig. I et brev dagen etter oppførelsen skrev Grieg: «Får jeg leve litt ennu, så skal jeg oppføre hele musikken».

Det har rådet usikkerhet om innhold og rekkefølgen i Griegs Peer Gynt-musikk. En viktig årsak til dette er at Grieg aldri fikk oppleve å se et trykt partitur til opus 23, forøvrig det eneste verket i opuslisten som han ikke fikk utgitt. I 1908, året etter Griegs død, utga musikkforlaget Peters en utgave bestående av 23 stykker sammenstilt av kapelmester Johan Halvorsen. Men utgaven er ufullstendig og stykkene har en rekkefølge som ikke er i pakt med Griegs intensjoner. Først i 1988 utga Peters den samlede musikken i den rekkefølge Grieg-forskningen har vist at verket skal ha:

På oppfordring av Hans Jacob Nilsen komponerte Harald Sæverud i 1947 scenemusikk til Hans Jacob Nilsens ny-innstudering av Peer Gynt. Den ble uroppført på Det Norske Teatret 2. mai 1948 og består av følgende stykker:

Arne Nordheim satte musikk til en oppførelse av Peer Gynt på Den Nationale Scene i 1969. Her handler det om elektronisk musikk med bakgrunn i klanger fra folkeinstrumenter.

Håkon Berge, en komponist som er spesielt kjent for sin musikk for scenen, komponerte musikk til to Peer Gynt-oppsettinger, den første ved Rogaland Teater i 1978, den andre til en oppsetting på Agder Teater (Fjæreheia) i 1998. Fra sistnevnte oppsetting er «Pinsesalme», som ble populær, spilt inn av Uranienborg Vokalensemble og utgitt på selskapet SONG 2013.

Til en oppsetting av Peer Gynt i Fredrikstad i 1993–1994 ble musikken skrevet av Jon Mostad.

I 1993 komponerte Ketil Hvoslef (f. 1939) musikk til en oppsetning av Peer Gynt i Fjernsynsteateret.

I 1936 skrev den tyske komponisten Werner Egk en opera over Peer Gynt. Operaen var et bestillingsverk fra Berlin Staatstheater, og Egk utarbeidet selv en libretto på grunnlag av Ibsens tekst. Resultatet er en opera som i det store og hele følger grunnmønstret i Ibsens stykke, men der de altfor filosofiske delene er utelatt. Operaen hadde premiere på Staatsoper Unter den Linden i Berlin 24. november 1938 med komponisten som dirigent. Operaen fikk blandet mottagelse i pressen, men all kritikk opphørte da Adolf Hitler, som overvar forestillingen, godkjente verket. Til tross for Stravinskij-inspirert musikk godkjente også Joseph Goebbels musikken, hvilket senere kom til å få negativ innvirkning i synet på både verket og komponisten. Etter 1940 ble operaen ikke oppført i Det tredje riket.

Det har blitt laget to ballett-versjoner av Peer Gynt: av Gunnar Sønstevold i 1966 og av Alfred Schnittke i 1985–1987.

Schnittkes ballett er i tre akter og er karakterisert som et av hans absolutte mesterverk. Balletten er skrevet for den amerikanske koreografen John Neumler og hans bearbeidelse av Ibsens skuespill. Schnittke hyller Grieg med klare henvisninger til Griegs musikk, spesielt i andre akt. Men i et større perspektiv er Schnittkes ballet en storslått hyllest også til hans egen russiske ballett-tradisjon – fra Tchaikovskys Tornerose over Stravinskys Ildfuglen og Petrushka til Prokofievs melodisk briljante Romeo og Julie. Man finner i tillegg klare spor av den russiske kortradisjonen samt at anvendelse av ledemotivteknikk tydelig viser at de wagnerske musikkdramaer også har spilt en rolle for Schnittke.

• Edvard Grieg
• Peer Gynt
• Henrik Ibsen
• Musikk i Norge

• Peer Gynt i Edvard Griegs arkiv og samling ved Bergen offentlige bibliotek