haram

Artikkelstart

Haram er i islamsk rettsvitenskap en betegnelse for handlinger som er forbudt og moralsk forkastelig, det motsatte av halal.

Faktaboks

Uttale

har'am

Etymologi

arabisk, ḥarām ‘forbudt, begrenset’

Ordet stammer fra roten h-r-m, og det beslektede ordet haram (med to korte vokaler) anvendes i rituell sammenheng om tre religiøst viktige byer: Mekka, Medina og Jerusalem. Den grunnleggende betydningen «forbud, begrensning» er her utvidet til «hellighet». Mekka har det største haram («hellig område») og Jerusalem det minste. Mekka og Medina kalles haramayn («de to helligdommene»), og Jerusalem kalles al-haram al-sharif («den opphøyde helligdom»). En rekke rituelle regler gjelder for slike områder: Jakt er forbudt, det er forbudt å hugge trær, rykke opp planter med rot eller høste korn. Vold mot mennesker og andre levende vesener er også forbudt, og det er mulig å søke asyl i helligdommen.

Roten h–r–m gir også ordet ihram, som betegner pilegrimens tilstand av rituell renhet under pilegrimsferden.

En bruk av ordet er knyttet til de reglene som begrenser sosial omgang mellom kjønnene. Ordet harem («forbudt område») betegner i denne anvendelsen en del av huset hvor kvinner holder til, og det er adgangsbegrensning for menn som ikke er definert som mahram (ektemann, menn forbudt for ekteskap som familie i rett linje, onkler og nevøer, svigerfar).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg