Haram, i islamsk rettsvitenskap betegnelse for alt som er forbudt og moralsk forkastelig, det motsatte av halal. En vanlig bruk av ordet er knyttet til de regler som begrenser sosial omgang med kvinner; harem ('forbudt område') er den delen av huset hvor kvinner holder til, og hvor en kvinne ikke møter andre menn enn ektemannen eller menn hun ikke kan inngå ekteskap med, som brødre, sønner eller far.

Ordet er av roten h–r–m, som også har nyansen 'hellig, kraftfullt', og haram anvendes i rituell sammenheng om islams tre hellige byer, Mekka, Medina og Jerusalem; Mekka har det største haram ('hellig område'), Jerusalem det minste. Mekka og Medina kalles haramayn ('de to helligdommene'), Jerusalem kalles haram al-sharif ('den opphøyde helligdom'). En rekke rituelle regler gjelder for slike områder: jakt er forbudt, det er forbudt å hugge trær, rykke opp planter med rot eller høste korn. Vold mot mennesker og andre levende vesener er også forbudt, og det er mulig å søke asyl i helligdommen.

Roten h–r–m gir også ordet ihram, som betegner pilegrimens tilstand av rituell renhet under pilegrimsferden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.