Fatwa, juridisk vurdering; i islamsk rettslære en juridisk vurdering av hva som i en gitt sak er i overensstemmelse med islamsk lov. Denne vurderingen kan gis skriftlig eller muntlig, og er ikke bindende –  dette til forskjell fra en dom (hukm).

En fatwa utstedes av en mufti (en mujtahid i sjia-islam) og er alltid formet som svar på et spørsmål som er blitt reist av en person, gruppe eller institusjon.

Fatwaen uttrykker den rettslærdes tolkning av islamsk lov og er rettledende, ikke bindende. En fatwa har følgelig en annen status enn en rettskraftig dom: fatwaen informerer og uttrykker et synspunkt, og den som reiser spørsmålet står fritt i å konsultere andre muftier.

En fatwa besvarer i første rekke spørsmål som ikke behandles ved en islamsk domstol, som rituelle forskrifter og spørsmål som berører sosialt og politisk liv.

Saker som i nyere tid har vært gjenstand for fatwaer, er for eksempel spørsmål om hvorvidt organtransplantasjon eller genmanipulering er tillatt.

Den sosiale gjennomslagskraften en fatwa får, avhenger dels av muftiens autoritet og prestisje, dels av de troendes frivillige aksept.

Sjia-islam utviklet en noe annen praksis ved i langt høyere grad å vektlegge den rettslærdes autoritet og derved kreve at den enkelte troende som ikke selv har juridisk kompetanse, skal følge en (selvvalgt) rettslærd i alle rituelle og moralske spørsmål.

Ayatollah Khomeinis fatwa av 14. februar 1989, som dømte den britiske forfatteren Salman Rushdie til døden, skapte debatt også blant islamske lærde. I tillegg til de som aksepterte fatwaen, fremhevet mange rettslærde (både sunni- og sjia-muslimske) det de mente var formelle feil som ugyldiggjorde fatwaen, eller påpekte at en fatwa aldri kan erstatte en dom fra en domstol. I 1998 trakk den iranske regjering tilbake sin støtte til fatwaen mot Rushdie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.