Fatwa utstedt av Mirza Shirazi i 1890 i forbindelse med den persiske tobakkprotesten.
.

Fatwa er i islamsk rettslære (fiqh) en juridisk vurdering av hva som i en gitt sak er i overensstemmelse med islamsk lov. Denne vurderingen gis skriftlig og er ikke bindende – dette til forskjell fra en dom (hukm).

Faktaboks

Uttale
f'atwa
Etymologi
arabisk fatwā, ‘juridisk vurdering’

En fatwa utstedes av en mufti (i sunniislam, en mujtahid i sjiaislam) og er alltid formet som svar på et spørsmål som er blitt reist av en person, gruppe eller institusjon.

Fatwaen uttrykker den rettslærdes tolkning av islamsk lov og er rettledende, ikke bindende. En fatwa har følgelig en annen status enn en rettskraftig dom: fatwaen informerer og uttrykker et synspunkt, og den som reiser spørsmålet står fritt i å konsultere andre muftier.

En eller begge parter i en rettssak kan legge frem fatwaer som støtter deres sak, eller dommeren kan i tvilstilfelle selv søke lovfortolking hos en mufti. Dommeren bestemmer selv hvilken fatwa som er relevant for den aktuelle saken, og kan legge denne til grunn.

Etter at sharia-retten i de fleste muslimske land ble erstattet av moderne rettssystem på 1800- og 1900-tallet, har fatwaens juridiske betydning blitt redusert eller falt bort. I dag besvarer en fatwa i første rekke spørsmål om rituelle forskrifter, korrekt handlemåte for muslimer, og spørsmål som berører sosialt og politisk liv.

Saker som i nyere tid har vært gjenstand for fatwaer, er for eksempel spørsmål om hvorvidt organtransplantasjon eller genmanipulering er tillatt. I tillegg til de tradisjonelle muftier har også uavhengige muslimske organisasjoner og personlige rådgivere i stigende grad begynt å publisere fatwaer, ikke minst i nye etermedier og på internett. Det er da opp til de troende å velge om de vil følge de råd som er gitt eller ikke.

Den sosiale gjennomslagskraften en fatwa får, avhenger slik dels av muftiens autoritet og prestisje, dels av de troendes frivillige aksept.

I sjiaislam

Sjiaislam utviklet en noe annen praksis ved i langt høyere grad å vektlegge den rettslærdes autoritet og derved kreve at den enkelte troende som ikke selv har juridisk kompetanse, skal følge en (selvvalgt) rettslærd i alle rituelle og moralske spørsmål.

Fatwaen mot Salman Rushdie

Ayatolla Khomeinis fatwa av 14. februar 1989, som erklærte at den britiske forfatteren Salman Rushdie måtte dø, skapte debatt også blant islamske lærde. Mange rettslærde (både sunni- og sjia-muslimske) hevdet at erklæringen, som Khomeini selv aldri kalte en fatwa, ikke hadde form av en fatwa. Det var dermed en oppfordring til de troende om å drepe Rushdie, men ikke en formell «dødsdom». Erklæringen ble likevel kjent som en fatwa, og Khomeinis tilhengere og iranske myndigheter omtalte den som det. En fatwa kan ikke trekkes tilbake, men i sjia-islam har den bare virkningskraft i mujtahidens levetid. Khomeinis fatwaer blir likevel av hans tilhengere oppfattet som å ha evigvarende gyldighet. I 1998 trakk den iranske regjering likevel tilbake sin støtte til fatwaen mot Rushdie.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg