fatwa

Fatwa er i islamsk rettslære (fiqh) en juridisk vurdering av hva som i en gitt sak er i overensstemmelse med islamsk lov. Denne vurderingen gis skriftlig og er ikke bindende – dette til forskjell fra en dom (hukm).

En fatwa utstedes av en mufti (i sunniislam, en mujtahid i sjiaislam) og er alltid formet som svar på et spørsmål som er blitt reist av en person, gruppe eller institusjon.

• Les mer: sunni- og sjiaislam

Fatwaen uttrykker den rettslærdes tolkning av islamsk lov og er rettledende, ikke bindende. En fatwa har følgelig en annen status enn en rettskraftig dom: fatwaen informerer og uttrykker et synspunkt, og den som reiser spørsmålet står fritt i å konsultere andre muftier.

En eller begge parter i en rettssak kan legge frem fatwaer som støtter deres sak, eller dommeren kan i tvilstilfelle selv søke lovfortolking hos en mufti. Dommeren bestemmer selv hvilken fatwa som er relevant for den aktuelle saken, og kan legge denne til grunn.

Etter at sharia-retten i de fleste muslimske land ble erstattet av moderne rettssystem på 1800- og 1900-tallet, har fatwaens juridiske betydning blitt redusert eller falt bort. I dag besvarer en fatwa i første rekke spørsmål om rituelle forskrifter, korrekt handlemåte for muslimer, og spørsmål som berører sosialt og politisk liv.

Saker som i nyere tid har vært gjenstand for fatwaer, er for eksempel spørsmål om hvorvidt organtransplantasjon eller genmanipulering er tillatt. I tillegg til de tradisjonelle muftier har også uavhengige muslimske organisasjoner og personlige rådgivere i stigende grad begynt å publisere fatwaer, ikke minst i nye etermedier og på internett. Det er da opp til de troende å velge om de vil følge de råd som er gitt eller ikke.

Den sosiale gjennomslagskraften en fatwa får, avhenger slik dels av muftiens autoritet og prestisje, dels av de troendes frivillige aksept.