militærmusikk

Militærmusikk. Det er tradisjon i Oslo at Forsvarets Stabsmusikkorps danner fortroppen i barnetoget på 17. mai sammen med ridende politi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Militærmusikk er musikk skrevet for militære musikkorps. Det er også betegnelse for de musikkorps som er knyttet til militærvesenet.

Faktaboks

uttale:
militˈærmusikk

Et militærorkester består av treblåsere og messingblåsere og slagverk. Repertoaret består av marsjer og bearbeidelser av komposisjoner skrevet for andre orkestertyper, men også mye originalmusikk.

Historikk

Hos mange oldtidsfolk ble musikkinstrumenter brukt til marsjledsagelse og signaler. For eksempel ble trompeter og horn brukt til å regulere troppenes bevegelser blant romerne. I senmiddelalderen ledsaget fløyter og trommer fotfolket, mens trompeter og pauker fulgte rytteriet. Militærmusikk i moderne forstand oppstod på 1700-tallet, blant annet under innflytelse fra den tyrkiske janitsjarmusikken. Polen skal ha vært det første europeiske landet som innførte janitsjarmusikk, rundt år 1720.

I Norge har militærmusikk spilt en rolle fra sagatidens bruk av lursignaler, gjennom middelalderens og den nyere tids trommeslagere (tamburer), skalmeieblåsere (oboister) og andre instrumentalister og til vår tids korps.

Etter hærordningen av 1810 skulle hvert regiment ha seks oboister og én hornblåser. Ved inndelingen i brigader 1817 fikk hver infanteribrigade 19 musikere, 23 fra 1880. Fra 1954 var det syv militære musikkorps med fast ansatte musikere. Per 2014 består Forsvarets musikk av fem profesjonelle musikkorps, samt H. M. Kongens Gardes musikkorps.

Militærmusikken har gjennom tidene vært en betydelig kulturfaktor med innvirkning på det øvrige musikkliv. På 1800-tallet sto musikerne og komponistene Friedrich August Reissiger, Paolo Sperati og Ole Olsen sentralt blant de mest innflytelsesrike forbildene innen militærmusikksjangeren. Flere berømte norske musikere har gått ut fra militærorkestre, som Johan Svendsen, Gudbrand Bøhn, Fredrik Ursin og Johan Halvorsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg