Pauke

Pauke

Av /Store norske leksikon ※.
Pauke
Pauke fra Afghanistan
Av /Ringve Musikkmuseum.

Pauke er et slagverksinstrument som består av et skinn som er spent over en kjele laget av kobber. Pauker har en karakteristisk dyp og stor klang. Lyden blir skapt av vibrasjoner i skinnet som produseres ved at musikeren slår på det med køller. Paukene kan stemmes raskt og nøyaktig til spesifikke toner med en bevegelig fotpedal.

Faktaboks

Også kjent som

timpani

Pauker ble utviklet fra militærtrommer og tradisjonsinstrumenter og ble en del av det klassiske orkesteret mot slutten av 1700-tallet. I dag brukes de i en rekke ensembler, blant annet sinfoniettaer, janitsjarkorps, brassband og ulike orkestre.

Historie

Pauker har en lang historie som går tilbake til antikken, og deres første kjente bruk var i religiøse seremonier av hebreerne. Forgjengeren til paukene (arabiske naqqâra) ble brakt til Europa av korsfarere og nomader fra Sinai på 1200-tallet og ble primært brukt i militære seremonier. I løpet av 1400-tallet ble større pauker introdusert i Europa, og instrumentet ble i større grad brukt i militære sammenhenger. Pauker og trompeter ble snart de viktigste instrumentene i kavaleriet og ble et symbol på militæret og ridderstand. Gjennom 1500-tallet ble pauker også tatt i bruk i kirkemusikk, og i løpet av 1600- og 1700-tallet ble de en viktig del av det klassiske orkesteret. Paukene har gjennomgått en rekke tekniske fremskritt gjennom årene, inkludert utviklingen av maskin- og pedalstemmemekanismer samt introduseringen av plastskinn.

Bruk og karakteristikker

Klangen og karakteristikken til en pauke bestemmes av formen og materialet som er brukt på kjelen. For eksempel gir hemisfæriske kjeler lysere toner, mens mer parabolformede kjeler gir mørkere toner. Moderne pauker lages vanligvis av kobber, men det er heller ikke helt uvanlig å finne pauker i aluminium eller glassfiber. Skinnet kan være av kalv, geit eller laget av plast. Hver av disse skinntypene har forskjellige egenskaper i klang og dynamikk.

Man produserer lyd fra pauken ved å slå med køller med bomullskledde eller lærkledde hoder. Køllehodets kjerne er ofte av tre eller av kork for å fremkalle ulike klangfarger. Det finnes også varianter av paukekøller med flanell som ligger lag på lag, og køller som er laget kun i tre, litt som store trommestikker. Skaftet på paukekøllene er som regel hardt tre, bambus eller karbonfiber. Køllene er også verktøy for å få frem klangfargen, og ulike køller velges utifra hvilken klang utøveren ønsker, eller for å få frem den lyden som passer sjangeren eller epoken musikken stammer fra.

Oppsett

Et moderne sett med pauker består oftest av fire trommer, men det er allikevel ikke uvanlig med både flere og færre trommer, alt etter hva repertoaret krever. Som andre slagverksinstrumenter måles paukens størrelser i tommer. De vanligste størrelsene er 32, 29, 26 og 23 tommer. Toneomfanget er fra cirka D2 til A3. Som de fleste andre oppsett av slagverk mangler pauken en standardisering av antall trommer.

Pauker settes opp med trommen med den dypeste tonen ytterst, for så å ha gradvis bygd opp fra den dypeste opp til lyseste. Oppsettet kan ha den dypeste trommen til venstre, som kalles amerikansk oppsett, eller den dypeste trommen til høyre, som kalles tysk oppsett. I norske orkestre og korps holder man seg ofte til det amerikanske oppsettet, men det er heller ikke uvanlig med det tyske oppsettet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg