Musikkulturen har historiske bånd til Sudanområdet, Vest-Afrika og Egypt. Utendørs seremonimusikk på ghaita (oboinstrument) og bendīr eller tabl (tromme) representerer en panislamsk tradisjon, mens sang til ganga (sidetromme) og qarqabat (jernidiofoner) viser slektskap med vestafrikanske former.

Den islamske kunstmusikktypen maghrib, også kalt den andalusiske tradisjonen, er dominert av nauba, en kammermusikalsk suiteform. Den fremføres av ensembler med 'ud (lutt), rabab og kamanja (fiolintyper), tar (rammetromme) og darbouka (tromme), noen ganger supplert med klaver og cello. Stilen er heterofon, rikt ornamentert og i samsvar med islamsk teori om melodiske og rytmiske modi.

Den kulturelle oppblomstringen etter uavhengigheten (1956) gjenspeiles i utviklingen av populærmusikk og årlige festivaler for folklore (Marrakech), jazz (Tanger), andalusisk musikk (Saîdia) og afrikansk kunst (Agadir).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.