Musikk i Marokko

Musikere ved Djema el-Fna-plassen i Marrakechs gamleby. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Musikkulturen i Marokko har historiske bånd til Sudanområdet, Vest-Afrika og Egypt. Utendørs seremonimusikk på ghaita (oboinstrument) og bendīr eller tabl (tromme) representerer en panislamsk tradisjon, mens sang til ganga (sidetromme) og qarqabat (jernidiofoner) viser slektskap med vestafrikanske former.

Den islamske kunstmusikktypen maghrib, også kalt den andalusiske tradisjonen, er dominert av nauba, en kammermusikalsk suiteform. Den fremføres av ensembler med 'ud (lutt), rabab og kamanja (fiolintyper), tar (rammetromme) og darbouka (tromme), noen ganger supplert med klaver og cello. Stilen er heterofon, rikt ornamentert og i samsvar med islamsk teori om melodiske og rytmiske modi.

Den kulturelle oppblomstringen etter uavhengigheten i 1956 gjenspeiles i utviklingen av populærmusikk og årlige festivaler: For folklore i Marrakech, jazz i Tanger, andalusisk musikk i Saîdia og afrikansk kunst i Agadir.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg