Elk lever i sosiale grupper, der en voksen hunn leder hunndyr, ungdyr og kalver.
Av /Shutterstock.

Fra Rocky Mountains.

Wapiti. To nordamerikanske hannhjorter i kamp.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Wapiti, også kalt elk, er en art av hjortedyr som lever i Nord-Amerika og østre deler av Asia. Wapiti er nært beslektet med europeisk hjort (Cervus elaphus) og ble tidligere ofte regnet som underart av denne. Basert på genetikk, størrelse, ytre kjennetegn, lydytringer og sosial atferd er det nå vanligere å betrakte den som egen art, som i så fall er beskrevet med flere underarter (geografiske varianter). Systematikken er omdiskutert.

Faktaboks

Uttale
wapˈiti
Også kjent som
Cervus canadensis, amerikansk engelsk også elk

Navnet elk skaper en del forvirring, for på britisk engelsk brukes ordet elk om arten elg. Elg kalles moose i Nord-Amerika.

Wapiti er utbredt i to hovedområder; Nord-Amerika og østre deler av Asia. Utbredelsesområdet er vesentlig redusert de siste 100 år både i Nord-Amerika og Asia.

Beskrivelse

Voksne individer av de største underartene av wapiti kan veie opp til 400–500 kilo for hanndyr og om lag 250–350 kilo for hunndyr. De største individene finnes mot nord i utbredelsesområdet, og i Alaska er det registrert voksne bukker på 500–600 kilo. Av alle hjortedyr er bare elg større enn wapiti.

Sommerpelsen er gråbrun, vinterpelsen mer grålig. Hodeparti, hals, flanker og underside er mørkere enn rygg og kroppssider. Det jevnt lyse området i bakparten, speilet, er meget iøynefallende og forklarer shawnee-navnet «wapiti», som kan oversettes med «hvit rumpe». Den mørke rygglinja hos europeisk hjort er mer diffus eller mangler hos wapiti.

Geviret er ulikt utformet hos wapiti og europeisk hjort, og «krone» i toppen av gevirstengene er ikke vanlig hos wapiti. Taggene vokser mer bakut fra en definert gevirstang som ofte bøyer seg bakover i toppen.

Levevis

Hind og kalver av wapiti
/Shutterstock.

Wapiti finnes i mange forskjellige naturtyper og følgelig er dietten svært variert, både regionalt og gjennom året. I likhet med europeisk hjort klassifiseres wapiti som generalist, med gras og urter som dominerende plantegrupper i kostholdet.

Reproduksjon og dødelighet

Bukker av elk konkurrerer både rituelt og fysisk om tilgang til å pare seg med hunnene.

Wapiti har flere likhetstrekk med europeisk hjort når det gjelder livshistorie og demografi. Den er polygyn, (hanndyr bedekker flere hunndyr), og hanndyra konkurrerer rituelt og fysisk om kontroll over brunstige hunndyr. Paringstiden er i perioden september til november. Etter en drektighetsperiode på om lag 250 dager fødes kalven (sjelden to) hovedsakelig i juni.

Dødeligheten hos kalver er relativt større enn for de eldre individene, og rovdyr som bjørn og ulv er stedvis en trussel. Vinterstid samles ofte wapiti i store flokker, og under vanskelige snøforhold og begrenset næringstilgang kan sult og dehydrering medføre stor dødelighet.

Atferd

I likhet med europeisk hjort er wapiti organisert i matriarkat, altså med et voksent hunndyr som leder for grupper av hunndyr, kalver og ungdyr. Voksne bukker opptrer helst atskilt, bortsett fra i brunstperioden. Familiegrupper kan opptre sammen i store flokker, spesielt i åpne landskap, om vinteren og i tilknytning til konsentrerte beiteområder.

Lydytringer hos wapiti i forbindelse med brunsten (bugling) er svært ulik den europeiske hjortens brøling og har preg av mer høgfrekvent pipelyd eller «sutring».

Utbredelse

I Nord-Amerika er wapiti vanligst i og rundt Rocky Mountains fra Yukon og Canada til Mexico. Mer eller mindre isolerte bestander finnes langs kysten av Stillehavet, særlig fra Oregon og nordover. Øst for Rocky Mountains forekommer wapiti sparsomt i mindre bestander til Pennsylvania og Kentucky. I Asia finnes wapiti hovedsakelig i sørøstlige Sibir, nordøstlige Kina og nordlige Mongolia.

I Nord-Amerika har wapiti blitt reintrodusert til mange områder arten tidligere var vanlig, men senere utryddet. Wapitibestanden ser nå ut til å ha en positiv utvikling. Wapiti er også forsøkt brukt i oppdrett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg