Montana.

Geoatlas. Begrenset gjenbruk

Montana, forkortet MT og Mont. (ofte kalt The Treasure State, 'skattestaten', sikter til de rike ressurser av mineraler, og The Big Sky Country), delstat i USA, i og øst for Rocky Mountains. Grenser i nord mot Canada (British Columbia, Alberta, Saskatchewan), i øst mot North Dakota og South Dakota, i sør mot Wyoming, og i sørvest og vest mot Idaho; 380 849 km2 med 957 900 innb. (2007). Hovedstad: Helena.

Montana består av to naturgeografiske hovedregioner. Den vestlige delen domineres av Rocky Mountains og har et sterkt oppskåret relieff. Høyeste fjell er Granite Peak (3901 moh.) nær Yellowstone National Park i nabostaten Wyoming. Den østlige delen består av et bølgende prærielandskap som tilhører Great Plains. Missouri River kommer fra det sørvestlige Montana, renner østover og opptar den store bielven Yellowstone like over grensen til North Dakota.

Klimaet er utpreget kontinentalt. Great Falls, som ligger ved Missouri i overgangen mellom Rocky Mountains og Great Plains, har middeltemperatur på −8 °C i januar og 18 °C i juli. Årsnedbøren er ca. 300–400 mm. Fjelldalene lengst i vest har noe mildere vintrer, kjøligere somrer og rikeligere nedbør. Omkring 25 % av statens areal er skogkledd (særlig i vest; gran, furu).

Montana ble kolonisert på slutten av 1800-tallet, delvis av skandinaviske emigranter. Montana er tynt befolket, og har lav befolkningstilvekst. I perioden 1980–90 vokste befolkningen med kun 1,6 % (mot 5,6 % for landet som helhet). I 1990-årene økte imidlertid folketallet kraftig (12,9 % 1990–2000), hvilket var nær landsgjennomsnittet, for deretter å synke. I perioden 2000–04 vokste befolkningen med 2,7 % (mot 4,3 % på landsbasis). Av innbyggerne var 2000 89,9 % hvite og 6,2 % indianere. Den indianske befolkningen tilhører ulike præriestammer, bl.a. sioux, blackfeet, crow og cheyenne, og rundt 3/4 bor i delstatens sju indianerreservater. 2 % er hispanics. Montana er forholdsvis lite urbanisert, og bare 54 % av befolkningen bodde 2000 i byer. Største byer er Billings og Great Falls.

Jordbruket er viktigste næringsvei, med omtrent lik vekt på åker- og husdyrbruk. Åkerbruket drives mest som dry farming, men 20 % av det oppdyrkede arealet er kunstig vannet. Det dyrkes særlig hvete og bygg, og gårdene (ranches) er gjennomgående svært store. Storfe- og sauehold. Det sørvestlige Montana har et rikt utvalg av mineralforekomster. Det utvinnes særlig kobber, dessuten sink, fosfatmalm, bly, mangan, gull, sølv, naturgass og olje. Industrien omfatter foredling av mineral-, jordbruks- og skogbruksprodukter.

Montana var opprinnelig befolket av en rekke ulike indianerstammer som levde av jakt og sanking. De første hvite som besøkte området, var franskmenn (1742). I 1764 ble Montana overdratt til Spania av Frankrike, som imidlertid kom i besittelse av territoriet igjen 1800 ved en traktat. I 1803 kom det til USA ved Louisianakjøpet og ble eget territorium 1864. Den hvite innvandringen møtte sterk og organisert motstand av indianerne, særlig siouxene, som samlet seg under høvdingene Sitting Bull og Crazy Horse. Motstanden toppet seg i slaget ved Little Bighorn River i 1876, da general Custer og hans 5 kavalerikompanier ble slått og drept til siste mann. Kampene opphørte imidlertid året etter, og indianerne ble henvist til reservater. Montana ble 1889 opptatt som 41. stat i unionen, og sender 2 senatorer og 1 representant til Kongressen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.