Montana

Montana består av to naturgeografiske hovedregioner. Den vestlige delen domineres av Rocky Mountains og har et sterkt oppskåret relieff. Høyeste fjell er Granite Peak (3901 moh.) nær Yellowstone nasjonalpark i nabostaten Wyoming. Den østlige delen består av et bølgende prærielandskap som tilhører Great Plains. Missourielven kommer fra det sørvestlige Montana, renner østover og opptar den store bielven Yellowstone like over grensen til North Dakota.

Klimaet er utpreget kontinentalt. Byen Great Falls, som ligger ved Missouri i overgangen mellom Rocky Mountains og Great Plains, har middeltemperatur på −8 °C i januar og 18 °C i juli. Årsnedbøren er cirka 300–400 mm. Fjelldalene lengst i vest har noe mildere vintrer, kjøligere somrer og rikeligere nedbør. Omkring 25 prosent av statens areal er skogkledd (særlig i vest; gran, furu).

Montana ble kolonisert på slutten av 1800-tallet, delvis av skandinaviske emigranter. Delstaten er tynt befolket, og har lav befolkningstilvekst. I perioden 1980–1990 vokste befolkningen med bare 1,6 prosent – mot 5,6 prosent for landet som helhet. I 1990-årene økte imidlertid folketallet kraftig (12,9 prosent i perioden 1990–2000), hvilket var nær landsgjennomsnittet, for deretter å synke. Det er bare to delstater som er tynnere befolket enn Montana, med det passende kallenavnet Big Sky Country – Alaska og Wyoming. Montana er forholdsvis lite urbanisert, og bare om lag 54 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er Billings og Great Falls.

Av innbyggerne regnes 89,1 prosent som hvite, hvorav 3,8 prosent er hispanics, og 6,7 prosent som amerikanske urfolk (US Census, 2017). Urbefolkningen tilhører ulike præriefolk, blant annet sioux, blackfeet, crow og cheyenne, og rundt ³/₄ bor i delstatens sju reservater.

Montana sender to senatorer og én representant til kongressen.

Jordbruket er viktigste næringsvei, med omtrent lik vekt på åker- og husdyrbruk. Åkerbruket drives mest som dry farming, men 20 prosent av det oppdyrkede arealet er kunstig vannet. Det dyrkes særlig hvete og bygg, og gårdene (ranches) er gjennomgående svært store, med storfe- og sauehold. Det sørvestlige Montana har et rikt utvalg av mineralforekomster. Det utvinnes særlig kobber, dessuten sink, fosfatmalm, bly, mangan, gull, sølv, naturgass og olje. Industrien omfatter foredling av mineral-, jordbruks- og skogbruksprodukter.

Montana var opprinnelig befolket av en rekke ulike urfolkssamfunn som levde av jakt og sanking. De første europeerne som besøkte området, var franskmenn (1742). I 1764 ble Montana overdratt til Spania av Frankrike, som imidlertid kom i besittelse av territoriet igjen 1800 ved en traktat. I 1803 kom området til USA ved Louisiana-kjøpet og ble erklært som eget territorium i 1864.

Den europeiske innvandringen møtte sterk og organisert motstand av urbefolkningen, særlig siouxene, som samlet seg under høvdingene Sitting Bull og Crazy Horse. Motstanden toppet seg i slaget ved Little Bighorn River i 1876, da general George Custer og hans fem kavalerikompanier ble slått og drept til siste mann. Kampene opphørte imidlertid året etter, og urbefolkningen ble henvist til reservater. Montana ble opptatt som den 41. staten i unionen i 1889.

• USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• nordamerikanske urfolk
• USAs geografi
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Montana