kaffistove

Kaffistovene var opprinnelig ment som et hjemlig preget møtested for landsungdom i byene. Andre formål med kaffistovene var å profilere lagets kulturvirksomhet og å tjene penger til lagets arbeid.

Bondeheimen var navnet på lagenes hoteller, og de var gjerne plassert sammen med en kaffistove.

Den første kaffistova i Øvre Slottsgate 29 ble åpnet av Bondeungdomslaget i Oslo 18. september 1901.

I løpet av de følgende tiårene ble Kaffistova etablert i de fleste byer i hele Norge. Under høykonjunkturen for kaffistover hadde Oslo sju kaffistover, og omkring i landet var det 130 kaffistover på 90 ulike steder.

I tillegg til å skape et møtested for landsungdom var kaffistovene gode inntektskilder for lagene og bidro til et mangfold av kulturaktiviteter. I Flekkefjord var overskuddet det første året nok til å betale alle kostnader ved etableringen.

Gula Tidend kunne drives som dagsavis i mange år fordi en stor del av overskuddet fra kaffistover i Bergen gikk til avisen. Så tidlig som i 1918 kunne disse kaffistovene garantere for 200 000 kroner, noe som gjorde det mulig å oversette og utgi Bibelen på nynorsk.

På 1960-tallet falt lønnsomheten drastisk. Kaffistova hadde ikke klart å fornye seg, kundegrunnlaget sank kraftig og i de fleste byene ble kaffistova lagt ned.

I 2023 er Kaffistova til Bondeungdomslaget (BUL) i Oslo den eneste som er igjen av de organisasjonseide kaffistovene. Samtidig er seks serveringssteder registrert med navnet Kaffistova. De ligger i Bergen, Oslo, Tromsø, Varhaug og Vigrestad. Kaffistova i Årdalsenteret var i drift fram til 2022. På Røros ligger den kjente Kaffestuggu, som er svært populær.

• Bondeungdomslaget
• kafé
• Noregs Ungdomslag
• Noregs Mållag
• restaurant