Skyssvesenet var en ordning som påla norske bønder å gi konge, adel og embetsmenn skyss uten å få betaling. Ordningen stammer fra middelalderen.

I gammel norsk rett var det pålagt bøndene skyssplikt for kongen og hans menn når disse reiste rundt i landet. Også biskopene fikk etter hvert samme rett til fri skyss når de var ute på visitasreiser. Skyssplikten ble en plage for bøndene, særlig etter at den kom til å omfatte alle personer i kongelig eller kirkelig tjeneste, foruten alle adelsmenn og deres familier.

Ved innføringen av den såkalte skyssferdsskatt i 1663 ble den generelle skyssplikten opphevet for nesten hele Østlandet og store deler av Trøndelag. Personer som kunne vise skysspass (også kalt befordringspatent) fra kongen eller kongelig myndighet, skulle likevel fremdeles ha rett til fri skyss. Alle andre skulle heretter betale en viss offentlig takst for hver mil og hest (eller rorskar).

Skyssloven av 1816 avskaffet bøndenes plikt til fritt å skysse embetsmenn, all skyss skulle heretter betales, men skyssutgiftene for embetsreiser skulle utlignes på landdistriktene. I løpet av 1800-tallet tok både amtmenn og kommunestyrer initiativet til å få opprettet flere skysstasjoner, som også ble pålagt å sørge for losji for de reisende.

Ved den økende biltrafikken, særlig fra omkring 1920, ble mange skysstasjoner nedlagt som overflødige, men ordningen ble formelt opphevet først i 1951.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.