John Knox

John Knox, skotsk kirkereformator, av bondeslekt, gikk på latinskole og ble presteviet. I 1545 møtte han den protestantiske predikant George Wishart. Da Wishart var henrettet 1546, drepte protestantiske fanatikere erkebiskopen av St. Andrews og tok makten i byen. Katolikkene fikk unnsetning av franske tropper, som tok Knox til fange. Han ble straffet med arbeid på galeiene; senere var han predikant i England, men måtte dra fra landet da den katolske Maria Tudor kom på tronen (1553–58). Oppholdt seg en tid hos Jean Calvin i Genève. I 1559 vendte han tilbake til Skottland etter at de skotske protestantiske adelsmenn hadde stiftet et edsforbund til vern for den reformerte tro. Med ubønnhørlig strenghet kjempet han mot «det katolske avguderi», så kirke- og billedstorm fulgte i hans spor. I tale og skrift raste han mot «det uhyrlige kvinneregimente» (Maria Stuart og Elizabeth). Han forfattet den skotske kirkes bekjennelsesskrift (1560) og kirkeordning (1561) i den strengeste kalvinske ånd, og skrev Skottlands reformasjonshistorie. Når Knox er blitt kalt Skottlands reformator, er det ikke som reformasjonens første, men som dens mest energiske forkjemper, som har gitt den skotske kirke dens strenge, puritanske preg.