Kirkenes Verdensråd, kirkelig fellesorgan til fremme og koordinering av det økumeniske arbeid både på det teologiske og det sosialetiske område; dannet 1948 i Amsterdam; hovedsete i Genève. Den norske kirke har vært medlem siden starten. De fleste protestantiske og ortodokse kirker er medlemmer. Den katolske kirken er derimot ikke med, heller ikke The Southern Baptists i USA. Rådet har 345 medlemskirker i over 110 land (2013).

Rådet har denne basisparagraf: «Kirkenes Verdensråd er et fellesskap av kirker som bekjenner Herren Jesus Kristus som Gud og frelser i overensstemmelse med Skriften, og derfor søker å fullføre sammen sitt felles kall til ære for den ene Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd». En sentral-komité med 158 medlemmer samt presidentene velges av delegater på verdensmøtene. Generalsekretæren velges av sentral-komiteen. En eksekutiv-komité med 25 medlemmer møter normalt en gang hvert år. Generalsekretær (fra 2010) Olav Fykse Tveit. Organer: Ecumenical Review og One World (månedsblad).

Kirkenes Verdensråd har sin opprinnelse i en økumenisk bevegelse på 1800-tallet. Verdensmisjonsmøtet i Edinburgh 1910 betydde et økumenisk gjennombrudd; en kristen fredsorganisasjon kom i stand og to parallelle økumeniske organer ble dannet: Faith and Order som tok sikte på kirkelig enhet på grunnlag av felles tro og organisasjonsmessige fellestrekk, og Life and Work, som tok sikte på kristent fellesskap i sosial innsats. Faith and Order og Life and Work samlet seg etter hvert til felles møter. En milepel i denne sammenhengen var møtet i Stockholm 1925, hvor Nathan Söderblom var den ledende mann. I 1937 ble det i Oxford og Edinburgh holdt møter hvor Life and Work og Faith and Order vedtok å slutte seg sammen til et Kirkenes Verdensråd. Dette rådet ble dannet i Amsterdam i 1948 av 147 medlemskirker fra 44 land.

Siden har Kirkenes Verdensråd holdt generalforsamlinger i Evanston, USA 1954, New Delhi 1961, Uppsala 1968, Nairobi 1975, Vancouver 1983, Canberra 1991, Harare 1998, Porto Alegre 2006 og Busan, Sør-Korea 2013. I New Delhi ble bl.a. den ortodokse kirke i Sovjetunionen medlem og Det internasjonale misjonsråd ble integrert i Verdensrådet. I Uppsala ble vekten lagt på sosialetisk innsats, mens det i Nairobi ble skapt en klarere evangelisk profil. I Canberra ble Kinas kristne råd opptatt som nytt medlem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.