Kirkenes Verdensråd, kirkelig fellesorgan til fremme og koordinering av det økumeniske arbeid både på det teologiske og det sosialetiske område; dannet 1948 i Amsterdam; hovedsete i Genève. Den norske kirke har vært medlem siden starten. De fleste protestantiske og ortodokse kirker er medlemmer. Den katolske kirken er derimot ikke med, heller ikke The Southern Baptists i USA. Rådet har 345 medlemskirker i over 110 land (2013).

Rådet har denne basisparagraf: «Kirkenes Verdensråd er et fellesskap av kirker som bekjenner Herren Jesus Kristus som Gud og frelser i overensstemmelse med Skriften, og derfor søker å fullføre sammen sitt felles kall til ære for den ene Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd». En sentral-komité med 158 medlemmer samt presidentene velges av delegater på verdensmøtene. Generalsekretæren velges av sentral-komiteen. En eksekutiv-komité med 25 medlemmer møter normalt en gang hvert år. Generalsekretær (fra 2010) Olav Fykse Tveit. Organer: Ecumenical Review og One World (månedsblad).

Kirkenes Verdensråd har sin opprinnelse i en økumenisk bevegelse på 1800-tallet. Verdensmisjonsmøtet i Edinburgh 1910 betydde et økumenisk gjennombrudd; en kristen fredsorganisasjon kom i stand og to parallelle økumeniske organer ble dannet: Faith and Order som tok sikte på kirkelig enhet på grunnlag av felles tro og organisasjonsmessige fellestrekk, og Life and Work, som tok sikte på kristent fellesskap i sosial innsats. Faith and Order og Life and Work samlet seg etter hvert til felles møter. En milepel i denne sammenhengen var møtet i Stockholm 1925, hvor Nathan Söderblom var den ledende mann. I 1937 ble det i Oxford og Edinburgh holdt møter hvor Life and Work og Faith and Order vedtok å slutte seg sammen til et Kirkenes Verdensråd. Dette rådet ble dannet i Amsterdam i 1948 av 147 medlemskirker fra 44 land.

Siden har Kirkenes Verdensråd holdt generalforsamlinger i Evanston, USA 1954, New Delhi 1961, Uppsala 1968, Nairobi 1975, Vancouver 1983, Canberra 1991, Harare 1998, Porto Alegre 2006 og Busan, Sør-Korea 2013. I New Delhi ble bl.a. den ortodokse kirke i Sovjetunionen medlem og Det internasjonale misjonsråd ble integrert i Verdensrådet. I Uppsala ble vekten lagt på sosialetisk innsats, mens det i Nairobi ble skapt en klarere evangelisk profil. I Canberra ble Kinas kristne råd opptatt som nytt medlem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.