Ludvig 16. Kobberstikk av Bervie etter Callet.

Fri. fri

Ludvig 16 var konge av Frankrike fra 1774 til 1792. Han var sønn av Ludvig 15s sønn Ludvig og Maria Josefa av Sachsen. I 1770 giftet Ludvig seg med Marie Antoinette, datter av Maria Theresia av Østerrike.

Ludvig 16 var den siste eneveldige franske kongen. Etter den franske revolusjon ble han dømt til døden og henrettet ved giljotinering.

Ludvigs styringstid var preget av store økonomiske utfordringer og voksende sosiale uro. Ludvig var en reformvennlig, men også en ubesluttsom konge; to kvaliteter som gjorde ham ganske uegnet til å møte de oppgaver som kom til å hvile på ham. Han var ikke i stand til med konsekvens å støtte de reformvennlige ministere han utnevnte; da finansminister Turgots reformer møtte motstand hos de privilegerte, ga kongen ham avskjed i 1776. Den samme skjebnen rammet Turgots etterfølgere Necker, Calonne og Brienne.

Da Necker til sist måtte kalles tilbake, ble generalstendene kalt sammen, og Den franske revolusjonen brøt ut i 1789.

Den konstituerende forsamlingens begrensning av kongens myndighet og dens inngrep mot kirken vakte Ludvigs uvilje. Viktigere kongens personlige standpunkter var imidlertid at Ludvig, særlig gjennom Marie Antoinette, ble et redskap for de kontrarevolusjonære aktivister ved hoffet. Hans holdning til nasjonalforsamlingen og til sine ministere ble preget av dobbeltspill. I juli 1789 tvang reisningen i Paris ham til å sende bort de troppene han hadde samlet rundt Paris, og til å ta inn i regjeringen igjen Necker, som han hadde avskjediget.

I oktober samme år tvang en ny reisning Ludvig til å flytte fra Versailles til Paris. I juni 1791 fikk dronningen og hennes venner ham til å foreta et fluktforsøk til utlandet, men han ble grepet og suspendert. I september 1791 avla han ed til forfatningen og ble gjeninnsatt som konstitusjonell konge. Men han opprettholdt bak regjeringens rygg forbindelsen med emigrantene og de fremmede maktene, også etter at krigen med Østerrike og Preussen var brutt ut i 1792.

10. august 1792 ble Tuileriene stormet, og Ludvig ble igjen suspendert og holdt i forvaring i Le Temple. I september erklærte Konventet monarkiet for avskaffet, og i desember begynte rettssaken mot Ludvig. 14. januar erklærte Konventet ham enstemmig skyldig i forræderi og sammensvergelse mot friheten, og 21. januar 1793 ble han giljotinert, dømt til døden med 361 mot 360 stemmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.