greve

Jarlsberg hovedgård utenfor Tønsberg var greven av Jarlsbergs residens.

av . Gjengitt med tillatelse

Greve er en høyadelstittel, i rang nærmest over visegreve, baron og friherre. Den tilsvarende kvinnelige tittelen er grevinne.

Faktaboks

Etymologi

over norrønt fra gresk grafevs, 'skriver'

Også kjent som

count, comte, conte, conde; fra fransk, av latin comes, ‘følgesvenn’

Greve tilsvarer den engelske betegnelsen count. Denne adelstittelen brukes i England bare om ikke-engelske adelige med rang tilsvarende earl.

Den franske betegnelsen for greve er comte, på italiensk conte og på spansk og portugisisk conde. På tysk brukes betegnelsen graf.

Historie

I Frankrike og Tyskland

Tittelen greve ble brukt hos frankerne om kongens fogd på tinget, senere om de kongelige embetsmennene som forvaltet de ulike landskapene. Fra omkring 700-tallet ble grevestillingen arvelig i enkelte stormannsslekter, og greven tilegnet seg mer og mer av den offentlige myndigheten. Fra 800-tallet ble først Frankrike og etter hvert også Tyskland splittet i mer eller mindre suverene grevskaper. I Tyskland ble mange grever opphøyd i riksfyrstestanden.

Foruten tittelen greve fantes også land-, mark-, pfalz- og borggreve. På 1800-tallet ble de siste suverene grevskaper innlemmet (mediatisert) i nærmeste større stat.

I Danmark og Norge

I Danmark gav kongene i middelalderen grevetittelen til enkelte innehavere av fyrstelen. Videre betydning fikk den først i 1671, da kong Christian 5 satte i verk sin fars, Frederik 3s forordning og opprettet en hoff- og jordadel av grever og baroner.

I Norge opprettet den samme kongen i 1671 grevskapet Laurvigen for Ulrik Frederik Gyldenløve og i 1673 grevskapet Griffenfeld, det senere Jarlsberg, for Peder Schumacher.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg