(over norrønt fra gr. grafevs, 'skriver', eg. en hofftittel), høyadelstittel, i rang nærmest over vicomte, baron, friherre; tilsvarer eng. earl, fr. comte, it. conte. Tittelen ble brukt hos frankerne om kongens fogd på tinget, senere om de kongelige embetsmenn som forestod hvert landskap. Fra omkring 700-tallet ble grevestillingen arvelig i enkelte stormannsslekter, og greven tilegnet seg mer og mer av den offentlige myndighet. Fra 800-tallet ble først Frankrike og etter hvert også Tyskland splittet i mer eller mindre suverene grevskaper. I Tyskland ble mange grever opphøyd i riksfyrstestanden (se fyrste). Foruten tittelen greve fantes også land-, mark-, pfalz- og borggreve. På 1800-tallet ble de siste suverene grevskaper innlemmet i nærmeste større stat (mediatisert).

I Danmark gav kongene i middelalderen grevetittelen til enkelte innehavere av fyrstelen. Videre betydning fikk den først 1671, da kong Christian 5 satte i verk sin fars, Frederik 3s forordning og opprettet en hoff- og jordadel av grever og baroner. I Norge opprettet den samme konge 1671 grevskapet Laurvigen for Ulrik Frederik Gyldenløve og 1673 grevskapet Griffenfeld, det senere Jarlsberg, for Peder Schumacher.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.