Greve, (over norrønt fra gr. grafevs, 'skriver', eg. en hofftittel), høyadelstittel, i rang nærmest over vicomte, baron, friherre; tilsvarer eng. earl, fr. comte, it. conte. Tittelen ble brukt hos frankerne om kongens fogd på tinget, senere om de kongelige embetsmenn som forestod hvert landskap. Fra omkring 700-tallet ble grevestillingen arvelig i enkelte stormannsslekter, og greven tilegnet seg mer og mer av den offentlige myndighet. Fra 800-tallet ble først Frankrike og etter hvert også Tyskland splittet i mer eller mindre suverene grevskaper. I Tyskland ble mange grever opphøyd i riksfyrstestanden (se fyrste). Foruten tittelen greve fantes også land-, mark-, pfalz- og borggreve. På 1800-tallet ble de siste suverene grevskaper innlemmet i nærmeste større stat (mediatisert).

I Danmark gav kongene i middelalderen grevetittelen til enkelte innehavere av fyrstelen. Videre betydning fikk den først 1671, da kong Christian 5 satte i verk sin fars, Frederik 3s forordning og opprettet en hoff- og jordadel av grever og baroner. I Norge opprettet den samme konge 1671 grevskapet Laurvigen for Ulrik Frederik Gyldenløve og 1673 grevskapet Griffenfeld, det senere Jarlsberg, for Peder Schumacher.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.