Girondinerne, gironden, politisk gruppe under den store franske revolusjon. Navnet er dannet av departementet Gironde, der flere av lederne kom fra. Girondinerne dannet venstre fløy i den lovgivende forsamling, hadde regjeringsmakten mars–juni 1792 og drev gjennom krigserklæringen mot Østerrike. De kom deretter i motsetning til kongen, men etter at Ludvig 16 var styrtet 10. august 1792, ble de skremt av den radikale republikanisme. I konventet (fra sept. 1792) utgjorde de høyre fløy overfor det nye venstre, Berget (la Montagne). Gruppen søkte å unngå henrettelsen av kongen ved å gå inn for appell til folket (folkeavstemning). Girondinerne var konventets ledende gruppe til sent på våren 1793, men ble kompromittert av militære nederlag og Charles Dumouriez' forræderi, og kom i skarp konflikt med de folkelige revolusjonære organer i Paris. En reisning 2. juni tvang konventet til å utstøte girondinerne. Flere flyktet og reiste oppstander i provinsene. Disse ble slått ned og en rekke girondinere ble henrettet. Overlevende girondinere vendte tilbake til konventet etter Robespierres fall juli 1794 og spilte en betydelig rolle.

Girondinerne bestod mest av intellektuelle; deres radikalisme var mer politisk enn sosial. Som økonomiske liberalister satte de seg imot krav om maksimalpriser og økonomisk regulering, og som provinsrepresentanter reagerte de mot hovedstadens dominerende innflytelse. Av lederne kan nevnes Jaques Brissot og Madame Roland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.