Girondinerne, eller gironden, var en politisk gruppe under den franske revolusjon. Navnet er dannet av departementet Gironde, der flere av lederne kom fra. Blant lederne var Jaques Brissot og Madame Roland.

Girondinerne dannet venstre fløy i den lovgivende forsamlingen, hadde regjeringsmakten i mars–juni 1792 og drev gjennom krigserklæringen mot Østerrike. De kom deretter i motsetning til kongen, men etter at kong Ludvig 16 var styrtet 10. august 1792, ble de skremt av den radikale republikanismen. I nasjonalkonventet utgjorde de fra september 1792 høyre fløy overfor det nye venstre, Berget (la Montagne). Gruppen søkte å unngå henrettelsen av kongen ved å gå inn for appell til folket (folkeavstemning). Girondinerne var konventets ledende gruppe til sent på våren 1793, men ble kompromittert av militære nederlag og Charles Dumouriez' forræderi, og kom i skarp konflikt med de folkelige revolusjonære organer i Paris. En reisning 2. juni tvang konventet til å utstøte girondinerne. Flere flyktet og reiste oppstander i provinsene. Disse ble slått ned og en rekke girondinere ble henrettet. Overlevende girondinere vendte tilbake til konventet etter Robespierres fall i juli 1794 og spilte en betydelig rolle.

Girondinerne bestod mest av intellektuelle, og deres radikalisme var mer politisk enn sosial. Som økonomiske liberalister satte de seg imot krav om maksimalpriser og økonomisk regulering, og som provinsrepresentanter reagerte de mot hovedstadens dominerende innflytelse. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.