Generalstendene var i Frankrike navnet på riksstenderforsamlinger, representanter for kirke, adel og uprivilegerte (tredjestand). Generalstendene var Frankrikes nasjonalforsamling under l'ancien régime (det gamle regime), før Den franske revolusjon. De ble sammenkalt, især under vanskelige forhold, for å bevilge kongen ekstra skatter eller ta medansvaret når kongen avgjorde særlig viktige spørsmål. De ble aldri en fast institusjon eller et ledd i forfatningen.

Generalstendene ble første gang innkalt på 1300-tallet i forbindelse med hundreårskrigene mot England. Etter 1614 ble generalstendene ikke innkalt før i 1789. Riksstendenes forhandlinger og valgbrev (cahiers) er en hovedkilde til Frankrikes indre historie og til belysning av de enkelte stendenes politiske utvikling. De eldste cahiers er fra siste del av 1400-tallet.

For å få orden på pengevesenet innkalte Ludvig 16 stenderforsamlingen i 1789. Det møtte cirka 1200 utsendinger, derav cirka 600 fra tredjestanden. Den franske revolusjon ble innledet da utsendingene fra tredjestanden erklærte at de var Frankrikes lovlige nasjonalforsamling, og den 20. juni avla ed på at de ikke ville skilles før de hadde gitt Frankrike en ny forfatning (ballhus-eden).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.