Generalstendene

De tre stendene smir den franske grunnloven i 1791.
De tre stendene smir den franske grunnloven av . Falt i det fri (Public domain)
Møte i generalstendene 5. mai 1789.
generalstendene av . Falt i det fri (Public domain)

Generalstendene var i Frankrike navnet på riksstenderforsamlinger, representanter for kirke, adel og uprivilegerte (tredjestand). Generalstendene var Frankrikes nasjonalforsamling under l'ancien régime (det gamle regime), før Den franske revolusjon. De ble sammenkalt, især under vanskelige forhold, for å bevilge kongen ekstra skatter eller ta medansvaret når kongen avgjorde særlig viktige spørsmål. De ble aldri en fast institusjon eller et ledd i forfatningen.

Faktaboks

Uttale
etˈa ʒenerˈå
Også kjent som

états généraux

Generalstendene ble første gang innkalt på 1300-tallet i forbindelse med hundreårskrigene mot England. Etter 1614 ble generalstendene ikke innkalt før i 1789. Riksstendenes forhandlinger og valgbrev (cahiers) er en hovedkilde til Frankrikes indre historie og til belysning av de enkelte stendenes politiske utvikling. De eldste cahiers er fra siste del av 1400-tallet.

For å få orden på pengevesenet innkalte Ludvig 16 stenderforsamlingen i 1789. Det møtte cirka 1200 utsendinger, derav cirka 600 fra tredjestanden. Den franske revolusjon ble innledet da utsendingene fra tredjestanden erklærte at de var Frankrikes lovlige nasjonalforsamling, og den 20. juni avla ed på at de ikke ville skilles før de hadde gitt Frankrike en ny forfatning (ballhus-eden).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg