Etter forfatningen av 1962, som senest ble endret i 1997, er Kuwait et enhetsstatlig monarki. Monarken, emiren, har omfattende fullmakter, men har i stigende grad måttet ta hensyn til en kritisk opinion som krever demokratisering. Opposisjonen kommer også tydelig til uttrykk gjennom nasjonalforsamlingen. Emiren utpekes av og blant de mannlige etterkommere av sjeik Mubarak al-Sabah, som styrte i årene 1896–1915 og hvis familie har hatt makten i landet siden 1756.
Statsstyret utøves gjennom en regjering som er utnevnt av og ansvarlig overfor emiren. Frem til 2003 var tronfølgeren statsminister, da ble disse posisjonene delt.
Lovgivende makt er formelt lagt til nasjonalforsamlingen, Majlis al-Umma. Den har 50 medlemmer, valgt for fire år av menn over 21 år som har kuwaitisk statsborgerskap, bortsett fra personell i politiet eller de militære styrker. Ettersom kuwaiterne utgjør under halvparten av befolkningen, representerer de stemmeberettigede en nokså liten gruppe (10–15 prosent av befolkningen). Kravene om å gi kvinner stemmerett, gjøre det lettere for utlendinger å få kuwaitisk statsborgerskap og lempe på de strenge naturaliseringsreglene (det kreves 30 års botid for å få stemmerett) har vært sterke de senere årene. I 2005 ble det vedtatt å innføre kvinnelig stemmerett til valget i 2007. Fordi emiren har opplevd mye opposisjon fra forsamlingen, har han i perioder oppløst den. Politiske partier er ikke tillatt, men det er likevel partilignende grupperinger i nasjonalforsamlingen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.