Faktaboks

Hans Ragnar Mathisen

Samisk navn: Elle-Hánsa

Kunstnernavn: KEVISELIE

Født
1. juli 1945
Hans Ragnar Mathisen
Hans Ragnar Mathisen
Hans Ragnar Mathisen
Av .

Hans Ragnar Mathisen er en samisk multikunstner, både bildende kunstner og forfatter. Han har laget kunstneriske uttrykk/bilder med rot i samisk og norsk virkelighet i over 50 år. Særlig kjent er hans arbeid med å lage et kart over Sápmi – og deretter 21 kunstneriske utformede kart fra Sápmi/Nord-Norge med samiske stedsnavn, og hans arbeid med å ta vare på og utvikle den samiske runebommen og dens symbolikk.

Han deltok i 2017 på Documenta 14 i Athen og Kassel. Han har arbeidet med maleri, akvarell, tegning, grafikk, fotografi, skinn og bokbinding. Som forfatter har han utgitt en rekke egne verker og vært deltaker i mange andre bokutgivelser. Urfolks rettigheter både i og utenfor Norge har vært sentralt i hans omfattende organisasjonsarbeid, hvor han har virket lokalt, nasjonalt og internasjonalt som brobygger. Han har blitt tildelt flere priser, blant annet Norske Samers Riksforbunds Ærespris i 2012, og John Savio-prisen 2021. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 2022, og æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet i 2022.

Bakgrunn

Familien til Mathisen er fra Vestertana i Øst-Finnmark. Her var det rett etter krigen harde livsvilkår med mye sykdom, blant annet tuberkulose. Halvannet år gammel ble også Mathisen smittet. Etter å ha vært flyttet rundt til forskjellige steder i Finnmark ble han fire år gammel overflyttet til Kysthospitalet i Tromsø, et opphold som skulle vare i over syv år og sette dype spor. I diktet 2.693 dager og netter setter Mathisen ord på noen av erfaringene. Sykdom i barndomshjemmet gjorde at han ikke kunne returnere til familien, og han ble plassert i et fosterhjem i Tromsdalen, et opphold som varte i 12 år.

I 1997 overtok Mathisen huset til sine fosterforeldre, som ble bygget om til atelier og bolig. Fra da har han arbeidet og bodd i Tromsdalen. Her har han nærhet til og kan se opp til Tromsdalstinden/Sálašoavi, det hellige fjell, et viktig grunnlag og motiv for hans billedkunst.

Fornorskningen

Undertrykkelsen av samisk språk og kultur under fornorskningen gjorde det ikke lett å være same. Mathisen fikk gjennomgå mye i sin oppvekst. Men det førte til at han engasjerte seg både kunstnerisk og politisk i kampen for samenes og andre urfolks rettigheter.

Utdannelse

Mathisens kunstneriske utdannelse skjedde på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo i 1971–1973, videre ved Statens kunstakademi i Oslo i 1973–1979. Han har også gjennomført studier ved Universitetet i Tromsø i 1985–1987.

Samiske kart – Sápmi

Kart Sápmi 1975
Kart over Sápmi fra 1975
Kart Sápmi 1975
Av .
Plakat, oversikt over 21 trommer

Plakat, oversikt over 21 trommer.

Plakat, oversikt over 21 trommer
Av .

Siden 1974 har Mathisen laget samiske kart. I 1975 laget han et meget forseggjort kart over Sápmi – Sameland. Kartet inneholdt over 900 eldre samiske navn, var i farger og hadde en rekke kunstneriske illustrasjoner.

Deretter har han laget og publisert 21 kart for forskjellige områder innenfor Sápmi. Disse 21 kartene er kunstnerisk utformet, og alle navn er på samisk. Slik har han medvirket til at samiske stedsnavn er blitt tatt vare på og plassert rett på kart. Samtidig er de en manifestasjon om samisk tilstedeværelse i nord fra eldre tider.

Et eksempel er kartet over Divtasvuodna (Tysfjord) som har over 1000 stedsnavn på lulesamisk. Et annet eksempel er Lottid Sullot, Hovli ja Voriª Vuovlá (Nord- og Sørfugløy) som er illustrert med aktuelle sjøfugler. På kartet er det gjengitt en liste med 63 samiske sjø- og vannfugler på samisk, latin og norsk.

Mathisen har skrevet en artikkel Tanker om kart som gir et godt uttrykk for hans syn (1997).

Et samarbeid med Samuli Aikio og Anders Henriksen resulterte i utgivelsen av Sami Atlas i 1996.

Masi-gruppen

Mathisen var en av initiativtagerne til og aktivt medlem av Masi-gruppen. Den var en samisk kunstnergruppe i finnmarskbygda Masi, hvor Mathisen bodde i to år, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Den (same-)politiske oppvåkningen og aktivismen på 1970-tallet, og Alta-konflikten spesielt, var utløsende for en ny (selv)bevissthet omkring samisk kultur, identitet og det samiske kunstbegrepet mer generelt. Historia til Masi-gruppen er kommet i bokform, skrevet av Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art (2020) på forlaget DAT.

Grafikkserie med samiske trommer

Fra en sfære til den neste

Fra en sfære til den neste

Fra en sfære til den neste
Av .
Trommens tid
Trommens tid
Trommens tid
Av .
Strid
Strid
Strid
Av .
Formalisering
Formalisering
Formalisering
Av .

Runebommen, den samiske trommen, har hatt en sentral plass innenfor gammel samisk kultur. Alle runebommene var dekorert med ulike tradisjonelle symboler og motiv.

Mathisen laget i 1994–1995 en serie med fire tresnitt basert på runebommen. De fire titlene var: Fra en sfære til den neste (1994), Trommens tid (1994), Strid (1995) og Formalisering (1995). Kraftfulle, programmatiske bilder som fremstår som hovedverker innen hans grafikk.

Mathisen laget fra 1995 til 2004 en serie med 31 tresnitt over tradisjonelle samiske runebommer. På den måten medvirket han til å trekke frem gammel samisk kultur, som så er blitt brukt i mange moderne sammenhenger.

Mathisen har senere fortsatt å utvikle symbolikk, form og kunstnerisk uttrykk og har laget ytterligere 50 nye trommebilder på denne bakgrunn, nå som akvareller. Totalt per i dag omfatter denne serien med samiske trommer 85 bilder, en grafisk serie med 35 tresnitt og 50 akvareller.

Den kjente samiske multikunstneren Nils Aslak Valkeapää skrev en bok om Mathisen som utkom på DAT forlag i 1998: Hans Ragnar Mathisen, ELLE HÁNSA, KEVISELIE. Boka er på 160 sider og gir ei lita billedmessig innføring i hans kunstneriske arbeid med billedkunst basert på samisk kultur.

Kunsthistorikeren Hanna H. Hansen utga i 2007 boka Fortellinger om samisk kunst. Her presenteres blant annet Hans Ragnar Mathisen, hans grafiske verk Strid fra 1995 og hans arbeid med kart med samiske stedsnavn og samiske trommer.

I 2014 utga Mathisen på eget forlag en trykksak på 80 sider som heter STEDET FOR KUNST. Den består av de to delene 1. Aajmoste aajmose, en kunstvandring (20 sider) og 2. På og i stedet for kunst. Noen kritiske tanker om dagens situasjon på Kunstens arena (54 sider).

Studiereiser

Mathisen har gjennomført en rekke studiereiser, med besøk hos urfolk som First Nation-folk i Canada og USA, nenetsere i Russland, nagafolket og karenfolket i India, Myanmar og Thailand, maorier på New Zealand og aboriginer i Australia.

Stipend og priser

Mathisen har mottatt en rekke stipend og priser over årene, blant annet Norske Samers Riksforbunds Ærespris i 2012. Han var også nominert til Nordisk Sameråds Ærespris i 1985.

Den prestisjefylte John Savio-prisen 2021 ble tildelt Hans Ragnar Mathisen – Keviselie.

I juryens begrunnelse står det: «Både som billedkunstner og forfatter har Mathisen formidlet samisk kultur, natur og identitet. Han har vært opptatt av uretten den norske stat har begått overfor den samiske befolkning gjennom kolonialisme og fornorskingspolitikk. Også internasjonalt har han vært brobygger og særlig må trekkes frem hans store prosjekt innen kartografi. Allerede på 70-tallet viste han bokstavelig vei, han ble en veiviser som satte Sápmi på kartet. Hans kart med samiske stedsnavn, motiver, symboler og ornamentikk fra samisk kultur har vært viktige identitetsmarkører for samer utenfor de samiske kjerneområdene.»

Hans Ragnar Mathisen ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St Olavs Orden i 2022. «Mathisen mottok utmerkelsen for sitt virke som kunstner og arbeid for urfolks rettigheter.»

Hans Ragnar Mathisen / Elle-Hánsa / Keviselie ble utnevnt til æresdoktor (Dr. Honoris Causa) ved UiT Norges arktiske universitet i 2022 med følgende begrunnelse: (Han) «utnevnes for sitt samlede virke som kunstner, arbeidet med samiske kart og kartlegging av samiske stedsnavn, sitt fokus på ivaretaking og utvikling av samiske trommer, sitt forfatterskap og sin innsats for å organisere, utvikle og ivareta samisk kultur i Norge, Norden og Sápmi».

Utstillinger

Mathisen debuterte i 1969 på Den Nordnorske Kunstutstilling, Nordnorsken, med to bilder. Nasjonalt debuterte han året etter med ett bilde på Høstutstillingen. Hans første separatutstilling ble avholdt i 1975 i Kautokeino, så Karasjok, så Tana.

Siden da er mange utstillinger gjennomført både nasjonalt i Norge og utenlands (tall i parentes angir antall). Det har vært separatutstillinger (112, hvorav 20 i utlandet), års- og landsdelsutstillinger (29), gruppeutstillinger (12) og kollektivutstillinger (110). Han har også gjort utsmykkings- og dekorasjonsoppdrag og medvirket til slike (24). Han har også hatt en rekke illustrasjonsoppdrag (84) og digitale oppdrag (internett) (4). Et høydepunkt var deltakelsen i 2017 på Documenta 14 både i Aten og Kassel.

Innkjøp

Mathisen er innkjøpt av en rekke institusjoner/bedrifter som De Samiske Samlinger i Karasjok, Norsk kulturråd, Troms fylkeskommune, Nordisk ministerråd i København, Riksgalleriet, Nordnorsk Kunstmuseum, Universitetet i Tromsø, Samisk Kulturråd, Sametinget, og Nasjonalmuseet for kunst (Nasjonalgalleriet).

Forfatterskap

Mathisen har forfattet flere forskjellige skrifter fra 1979 og frem til i dag. Han har likeledes vært bidragsyter til andres skrifter, enten med tekst og/eller illustrasjoner.

  • A world family, Litographed portraits, Tromsø, eget forlag (1979)
  • Luleju. Poems, photographs, Tromsø, eget forlag, 63 sider (1981)
  • Eallima govat/The Circle of Life, Woodblock prints, Guovdageaidnu, eget forlag 63 sider (1982)
  • Ikke ingenting, drama, woodblock prints (1983)
  • Long live kawthoolei!, Máze, Sápmi, eget forlag (1983)
  • Iver Jåks og bruken av samiske symboler, (2002). I Eilertsen, Bjarne, Jernsletten, Nils, Nesset, Sigmund, Storm, Dikka (red): OFELAŠ IVER JÅKS VEIVISEREN, s. 98-103. Ravnetrykk nr. 28.

I BIBSYS vil man finne over 90 registreringer på navnet Hans Ragnar Mathisen.

Organisasjonsarbeid

Mathisen har vært og er en nasjonal og internasjonal brobygger, en organisator og arbeider for urfolks rettigheter både i og utenfor Norge.

Han var redaktør for Sámi Ællin (Sameliv) i 1975–1976 og for Sámi Jahki (Samisk kalender) i 1974/1975 sammen med Knut Johnsen, og for 1983 sammen med medlemmer av Masi Sameforening. Han har vært aktiv i og leder for Oslo Sameforening (1976). Han var likeledes aktiv i Tromsø Sameforening og to ganger leder.

I 1991 var Mathisen redaktør for Sámi kulturmuittut samiske kulturminner: Håndbok i stedsnavnregistrering med rapport fra to seminarer, arrangert og utgitt av Keviselie forlag og Romssa Sámi Searvi.

Han var også redaktør sammen med Hans Tømmervik da de i 1996 utga ROMSA Samisk kultur i Tromsø-området. Rapport fra samisk markering under Tromsø Bys 200 års jubileum juni 1994.

Han har også vært aktiv medlem i en årrekke, og styremedlem i SDS: Sámi Dáiddačehpiid Searvi/Samiske Kunstneres Forbund. Han har vært landsstyremedlem i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Han har også hatt/har medlemskap i Nord-Norske Bildende Kunstnere (NNBK), hvor han var styremedlem i 1982, og hvor han over tid har besatt forskjellige verv/posisjoner. Også medlemskap i Norske Billedkunstnere (NBK). I 1990–1991 var han vara for Norsk kulturråds underutvalg for samisk kultur.

Internasjonalt har han vært en brobygger, hvor arbeidet for solidaritet og vennskap sto sentralt, blant annet gjennom studiereisene. Han har etablert nettverk med andre urfolk, spesielt i Asia. Han har blant annet stått bak Sámi Naga vennskapsforening, som han var medstifter av og generalsekretær for i 1990. Han var også medstifter og styreleder for NANA Álgoálbmotbeaivvit/Urfolkskulturfestival i Tromsø fra 1997 til 2004.

Árran

Árran er et nasjonalt lulesamisk senter på Drag i Tysfjord kommune i Nordland. Senteret inneholder lulesamisk barnehage, museum, språksenter og forskningsavdeling. I tillegg har samiske institusjoner som NRK Sápmi og Sametingets administrasjon kontorplasser ved senteret.

For å styrke dette nasjonale lulesamiske senteret har Mathisen i 2017 donert sine kunstverk, med noen få unntak, til senteret. Anslagsvis dreier dette seg om rundt 12 000 enheter. Árran har påtatt seg å ordne, ta vare på og formidle livsverket hans, med støtte fra Nordland fylkeskommune og Sametinget. Gaven er omtalt i en artikkel i tidsskriftet Bårjås (2019) av Fors Spein og Nystø.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hansen, Hanna H. (2007): Fortellinger om samisk samtidskunst. Karasjok: Davvi Girji OS. 112 sider.
  • Hætta, Susanne (2020): Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art. Kautokeino: Forlaget DAT. 232 sider.
  • Mathisen, Hans Ragnar (red) (1991): SÁMI KULTURMUITTUT SAMISKE KULTURMINNER. Håndbok i stedsnavnregistrering med rapport fra to seminarer, arrangert og utgitt av Romssa Sámi Searvi. I kommisjon på KEVISELIE FORLAG, Tromsø. 170 sider.
  • Mathisen, Hans Ragnar (1996)(red) Aikio, Samuli og Henriksen, Anders: SÁMI ATLAS. Tromsø. Eget forlag. 68 sider.
  • Mathisen, Hans Ragnar og Tømmervik, Hans (red) (1996): ROMSA Samisk kultur i Tromsø-området. Rapport fra samisk markering under Tromsø Bys 200 års jubileum juni 1994. KEVI PRO DA / RSS – NSR. Tromsdalen. 100 sider.
  • Mathisen, Hans Ragnar (1997): Tanker om kart. I Greve, Anniken og Nesset, Sigmund (red): Filosofi i et nordlig landskap. Jakob Meløe 70 år, s. 120-133.Tromsø: Ravnetrykk.
  • Mathisen, Hans Ragnar (2014): Stedet for kunst. Tromsø: eget forlag. 69 sider.
  • Fors Spein, Gry-Kristina og Nystø, Svein-Roald (2019): Hans Ragnar Mathisens kunstgave utfordrer Árran lulesamisk senter, s. 84-90, i tidsskriftet Bårjås.
  • Valkeapää, Nils Aslak (1998): Hans Ragnar Mathisen, ELLE HÁNSA, KEVISELIE. Kautokeino: Forlaget DAT. 160 sider.

Faktaboks

Hans Ragnar Mathisen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg