samisk kunst

Tradisjonell samisk brukskunst, duodji, viser tydelig hvor estetisert det samiske samfunnet alltid har vært. Vanlige forbruksvarer og bruksgjenstander har vært pyntet og rikt ornamentert. Selv om bruksverdien alltid har vært det viktigste, var kravet dessuten at produktet også skulle være vakkert for øyet.

Duodji-opplæring var tidligere en selvfølgelig del av oppdragelsen, og i eldre skriftlige kilder nevnes stadig håndverk som en samisk spesialitet. Duodji-produksjonen utgjør fremdeles en viktig del av mange samers inntekt. Staten yter direkte støtte til duodji, blant annet gjennom kunsthåndverksorganisasjoner og Samisk næringsfond, administrert av Sametinget. Duodji er også med på å skape mange «skjulte» kvinnearbeidsplasser ved at den er en del av det daglige arbeidet for mange samiske kvinner. Dette har en klar distriktspolitisk virkning og er med på å bevare bosetningen i strøk der det ellers er mangel på arbeidsplasser.

Moderne kunst kalles på samisk dáidda. Dáidda er i denne sammenheng et nyskapt samisk begrep for det som vanligvis oppfattes som kunst. Imidlertid er mange av dagens duodji-produkter kunstverk både i form og utførelse, og har en tilsvarende pris. Også blant samene er det i dag ofte slik at kunsthåndverksproduktene mer og mer blir utstillingsgjenstander fremfor å fungere som praktiske bruksting.

Imidlertid går det en viktig linje fra duodji til dáidda, fra brukskunst til kunst i moderne forstand. Duodji omfatter så vel åndelig som materiell skapende aktivitet, så en forfatter kan på samisk like gjerne kalles sátneduojár, 'ordhåndverker', som girječálli, 'bokskriver'. Kunstnere som Iver Jåks, Aage Gaup og Ingunn Utsi henter da også mye inspirasjon fra duodji-tradisjonen til sine skulpturer, der ideologien bak deres estetikk er å bruke forgjengelige materialer, slik at for eksempel treskulpturer som står ute i vær og vind, skal slites og forgå uten å legge igjen spor etter seg når de en gang forsvinner. Dette blir på sett og vis den moderne kunstens parallell til samenes tradisjonelle måte å forholde seg til omgivelsene på; naturens egen hånd skulle slette alle spor etter samisk vandring og bosetning, steinringen rundt et ildsted eller folkloren om et stedsnavn er kanskje alt som er igjen.