Faktaboks

Norske Samers Riksforbund
samisk Norgga Sámiid Riikkasearvi fork. NSR
Offisielt navn
NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI - NORSKE SAMERS RIKSFORBUND NSR
Organisasjonstype
Forening/lag/innretning
Forretningsadresse
Kautokeino
Stiftet
30.11.1968
Daglig leder
Stian Aleksandersen
Styreleder
Beatrice Iren Fløystad
Norske Samers Riksforbunds logo
Sametingspresident Silje Karine Muotka
Sametingspresident Silje Karine Muotka.
Av /Sametinget.
Lisens: CC BY 2.0

Norske Samers Riksforbund er en norsk-samisk kulturorganisasjon etablert i 1968 som ei landssammenslutning av lokale sameforeninger. Organisasjonen er også et politisk parti på Sametinget. Siden det første sametingsvalget i 1989 har det vært et av tingets to største partier. NSR har 1148 medlemmer fordelt på 23 lokallag (2017).

Forhistorie, 1948–1968

I 1948 ble organisasjonen Oslo sámi sær'vi («Oslo Sameforening») stifta av samer bosatt i Osloområdet. Organisasjonen var på det tidspunktet tilslutta By- og bygdelagsforbundet (BBF), som organiserer foreninger for utflyttere bosatt i Oslo og omegn. I 1950 ble Oslo sámi sær'vi imidlertid omdøpt og utvida til «Sámi sær'vi» – Samisk selskap. Fra da av sikta organisasjonen mot å være en organisasjon for alle samer i Norge, og var ikke bare en organisasjon for kultur og sosialt samvær, men også en politisk organisasjon som arbeidet for å bedre samenes kår.

På 1950- og 1960-tallet ble det etablert lokalforeninger av Sámi searvi også i Sápmi, det samiske hjemområdet. Det første lokallaget nordpå ble etablert i Kárášjohka i 1959, og i Guovdageaidnu i 1963. I 1966 og 1967 ble det så etablert lokalforeninger i henholdsvis Porsáŋgu (Porsanger) og Deatnu (Tana). Hovedvekta av lagene var nå i Finnmark, og det ble diskusjoner om hvorvidt man burde omorganisere landsorganisasjonen så den ikke lenger hadde sitt sentrum utenfor Sápmi. I 1968 ble Sámi searvi omorganisert til «Norga Sámiid Riikkasær'vi» – Norske Samers Riksforbund. Med moderne nordsamisk stavemåte er organisasjonens navn Norgga Sámiid Riikkasearvi. Organisasjonen har vedtektsfestet navn på de fire andre samiske språkene som finnes innenfor Norges grenser.

Alta-kampen og dens etterdønninger, 1968–1989

Planene for neddemming av bygda Máze ble lagt fram samme år som NSR ble stifta, og organisasjonen ble en viktig part i Alta-kampen som pågikk fra 1968 til 1982. I denne perioden ble det stiftet flere lokallag, blant anna i Romsa (Tromsø, 1969), Bergen (1969), Áltá (1972), Noerhte-Trøøndelage (Nord-Trøndelag, 1975) og Iidna ja biras (Hinnøya og omegn, 1977).

Det politiske engasjementet førte imidlertid også til splittelse: i 1979 ble organisasjonen Samenes Landsforbund (SLF) etablert. NSR og SLF stod mot hverandre blant anna i spørsmålene om neddemming av Alta-vassdraget, egne rettigheter som skulle beskytte samisk kultur, og et eget politisk representasjonsorgan for samer. Begge organisasjonene deltok i det første samerettsutvalget, som arbeidet med å utrede spørsmål om samisk representasjon og samiske rettigheter.

Neddemminga av Alta-vassdraget ble til slutt gjennomført, om enn i redusert omfang, men i 1987 ble sameloven vedtatt, der det blant anna ble fastslått at Norge skulle ha et sameting, og i 1988 kom det en grunnlovsbestemmelse om at Norge plikter å beskytte samisk språk, kultur og samfunnsliv.

NSR som sametingsparti og kulturorganisasjon, fra 1989

Forut for det første sametingsvalget var det diskusjon i NSR om hvorvidt organisasjonen burde stille valglister til det nye samiske representasjonsorganet. Resultatet ble at NSR etablerte seg som politisk parti samtidig som det fortsatte å være en samisk kulturorganisasjon.

Da det første Sametinget trådte sammen i 1989, var det mange av de innvalgte kandidatene som hadde stilt på NSR-lister eller var tilknyttet NSR. Det første Sametinget delte seg i tre fraksjoner, hvor den største var NSR-S (NSR-Samarbeidsgruppa) med 24 av 39 representanter. De andre fraksjonene var Arbeiderpartiet (7) og «Fri gruppe» som bestod av sju representanter fra ulike lister. Én representant stod utenom alle fraksjonene. SLF hadde valgt å ikke delta i sametingsvalget, siden de ikke støtta opprettelsen av Sametinget. NSR og tilknyttede lister beholdt majoriteten i det andre sametinget (1993–1997), men siden valget i 1997 har partiet ikke hatt flertall alene. De har da styrt Sametinget som del av en koalisjon med andre partier (1997–2007, 2017–), eller ledet tinget fra en mindretallsposisjon (2013–2016), eller vært i opposisjon (2007–2013 og 2016–2017).

Ledere

Periode Leder
1969–1971 Johan Mathis Klemetsen
1971–1974 Regnor Solbakk
1974–1976 Odd Mathis Hætta
1976–1979 Peder Andersen
1979–1980 Odd Ivar Solbakk
1980–1985 Ole Henrik Magga
1985–1991 Ragnhild Lydia Nystad
1991–1995 Nils Thomas Utsi
1995–1997 Sven-Roald Nystø
1997–1998 Geir Tommy Pedersen (konst.)
1998–2001 Jánoš Trosten
2001–2003 Klemet Erland Hætta
2003–2005 Aili Keskitalo
2006-2006 Martin Rimpi (konst.)
2006–2008 Silje Karine Muotka
2009–2013 Aili Keskitalo
2013–2014 Gunn Britt Retter (konst.)
2014–2018 Beaska Niilas
2018–2021 Runar Sammol Myrnes Balto
2021–2022 Vidar Andersen (konst.)
2022– Beatrice Iren Fløystad

Sametingspresidenter

Sametingsperiode President
1989–1993 Ole Henrik Magga
1993–1997 Ole Henrik Magga
1997–2001 Sven-Roald Nystø
2001–2005 Sven-Roald Nystø
2005–2009 Aili Keskitalo (opposisjon fra 2007)
2009–2013 Opposisjon
2013–2017 Aili Keskitalo (opposisjon fra 2016)
2017–2021 Aili Keskitalo
2021– Silje Karine Muotka

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Norske Samers Riksforbund
Sektorkode
7000 Ideelle organisasjoner
Næringskode(r)
94.991 Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg