Norske Samers Riksforbunds logo NSR. Gjengitt med tillatelse

Norske Samers Riksforbund er en norsk-samisk kulturorganisasjon etablert i 1968 som ei landssammenslutning av lokale sameforeninger. Organisasjonen er også et politisk parti på Sametinget. Siden det første sametingsvalget (1989) har det vært et av tingets to største partier. NSR har over tusen medlemmer (1148 i 2017) fordelt på 23 lokallag.

I 1948 ble organisasjonen Oslo sámi sær'vi ("Oslo Sameforening") stifta av samer bosatt i Oslo-området. Organisasjonen var på det tidspunktet tilslutta By- og bygdelagsforbundet, som organiserer foreninger for utflyttere bosatt i Oslo og omegn. I 1950 ble Oslo sámi sær'vi imidlertid omdøpt og utvida til "Sámi sær'vi – Samisk selskap". Fra da av sikta organisasjonen mot å være en organisasjon for alle samer i Norge, og var ikke bare en organisasjon for kultur og sosialt samvær, men også en politisk organisasjon som arbeidet for å bedre samenes kår.

Utover 1950-tallet og 1960-tallet ble det etablert lokalforeninger av Sámi searvi også i Sápmi, det samiske hjemområdet. Det første lokallaget nordpå ble etablert i Kárášjohka i 1959, og i Guovdageaidnu i 1963. I 1966 og 1967 ble det så etablert lokalforeninger i henholdsvis Porsáŋgu (Porsanger) og Deatnu (Tana). Hovedvekta av lagene var nå i Finnmark, og det ble diskusjoner om hvorvidt man burde omorganisere landsorganisasjonen så den ikke lenger hadde sitt sentrum utenfor Sápmi. I 1968 ble Sámi searvi omorganisert til "Norga Sámiid Riikkasær'vi – Norske Samers Riksforbund". Med moderne samisk stavemåte er organisasjonens navn Norgga Sámiid Riikkasearvi.

Planene for neddemming av bygda Máze ble lagt fram samme år som NSR ble stifta, og organisasjonen ble en viktig part i Alta-kampen som pågikk fra 1968 til 1982. I denne perioden ble det stiftet flere lokallag, blant anna i Romsa (Tromsø, 1969), Bergen (1969), Áltá (1972), Noerhte-Trøøndelage (Nord-Trøndelag, 1975) og Iidna ja biras (Hinnøya og omegn, 1977).

Det politiske engasjementet førte imidlertid også til splittelse: i 1979 ble organisasjonen Samenes Landsforbund (SLF) etablert. NSR og SLF stod mot hverandre blant anna i spørsmålene om neddemming av Alta-vassdraget, egne rettigheter som skulle beskytte samisk kultur, og et eget politisk representasjonsorgan for samer. Begge organisasjonene deltok i det første Samerettsutvalget , som arbeidet med å utrede spørsmål om samisk representasjon og samiske rettigheter.

Neddemminga av Alta-vassdraget ble til slutt gjennomført, om enn i redusert omfang, men i 1987 ble Sameloven vedtatt, der det blant anna ble fastslått at Norge skulle ha et sameting, og i 1988 kom det en grunnlovsbestemmelse om at Norge plikter å beskytte samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Forut for det første sametingsvalget var det diskusjon i NSR om hvorvidt organisasjonen burde stille valglister til det nye samiske representasjonsorganet. Resultatet ble at NSR etablerte seg som politisk parti samtidig som det fortsatte å være en samisk kulturorganisasjon.

Da det første Sametinget trådde sammen i 1989, var det mange av de innvalgte kandidatene som hadde stilt på NSR-lister eller var tilknyttet NSR. Det første Sametinget delte seg i tre fraksjoner, hvor den største var NSR-S (NSR-Samarbeidsgruppa) med 24 av 39 representanter. De andre fraksjonene var Arbeiderpartiet (7) og "Fri gruppe" som bestod av syv representanter fra ulike lister. Én representant stod utenom alle fraksjonene. SLF hadde valgt å ikke delta i sametingsvalget siden de ikke støtta opprettelsen av Sametinget. NSR og tilknyttede lister beholdt majoriteten i det andre sametinget (1993–1997), men siden valget i 1997 har partiet ikke hatt flertall alene. De har da styrt Sametinget som del av koalisjon med andre partier (1997–2007, 2017-), eller ledet tinget fra en mindretallsposisjon (2013–2016), eller vært i opposisjon (2007–2013, 2016–2017).

Perioder Ledere
1969-71 Johan Mathis Klemetsen
1971–74 Regnor Solbakk
1974–76 Odd Mathis Hætta
1976–79 Peder Andersen
1979–80 Odd Ivar Solbakk
1980–85 Ole Henrik Magga
1985–91 Ragnhild Nystad
1991–95 Nils Thomas Utsi
1995–97 Sven-Roald Nystø
1997–98 Geir Tommy Pedersen
1998–2001 Jánoš Trosten
2001–2003 Klemet Erland Hætta
2003–2005 Aili Keskitalo
2006-2008 Silje Karine Muotka
2009-2013 Aili Keskitalo
2014- Beaska Niilas
Perioder Presidenter
1989-1993 Ole Henrik Magga
1993-1997 Ole Henrik Magga
1997-2001 Sven-Roald Nystø
2001-2005 Sven-Roald Nystø
2005-2009 Aili Keskitalo (opposisjon fra 2007)
2009-2013 Opposisjon
2013-2017 Aili Keskitalo (opposisjon fra 2016)
2018 – Aili Keskitalo

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.