Nenetskvinne i folkloreantrekk viser russiske turister trekk ved tradisjonelt liv i Nenetsenes autronome område.
Innsiden av en 'mja', den tradisjonelle boligen til nenetsene.

Nenets er et samojedisktalende folk i det nordlige Russland, fra Kolahalvøya til Tajmyr-halvøya. Selv kaller nenetsene seg nenæj nenætsj, som på nenetsisk betyr ekte menneske.

Faktaboks

Også kjent som

nentser, juraker

Ved den siste folketellingen i 2010 talte de nærmere 45 000, og de er den største folkegruppa innen det som i Russland kategoriseres som «små, nordlige urbefolkninger». Nenetsene regnes som titulærbefolkning med spesielle kulturelle rettigheter i to av Russlands føderasjonssubjekter (delstater). Disse er Nenetsenes autonome område og Jamal-Nenets autonome område. I tillegg har de en kommune i Krasnojarsk-regionen oppkalt etter seg, Det tajmyrske dolgano-nenetsiske distrikt. Nenetsene er i mindretall i alle disse områdene. Etniske russere er i flertall.

Ut fra økologisk tilpasning deles nenetsene tradisjonelt gjerne inn i skog-nenets, som bor på taigaen mellom elvene Ob og Pur, og tundra-nenets, som er tallmessig dominerende. Dialektskillet innad i det nentsiske språket følger den samme inndelingen. Den tradisjonelle boformen var i tsjumer, konisk formede telt av reinsdyrskinn. På nenetsisk kalles disse 'mja'.

Kristendommen vant innpass på 1700-tallet, men tradisjonelle religiøse forestillinger holdt seg levende lenge. Som hos andre folk i det nordlige Russland hadde sjamanen en sentral posisjon.

Tradisjonelle hovednæringer var reindrift, jakt og fiske. Kollektiviseringen av jordbruket i Sovjetunionen på 1930-tallet førte til et øvre tak på antall reinsdyr og en påfølgende økonomisk utarming i området. Dette rammet nenets særlig sterkt. Områdene der nenetsene bor, er rike på naturressurser, særlig olje og gass. Det har derfor på 2000-tallet vært en kraftig velstandsvekst lokalt.

Helt fram til 1990-årene holdt en gruppe tundra-nenets seg på utsiden av det sovjetiske, og seinere russiske, samfunnet. Denne gruppa, som nå teller 250–300 mennesker, rømte først i 1930-årene, da kollektiviseringspresset var stort. Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble beitemarka privatisert, og den glemte nenetsgruppa tok selv kontakt med myndighetene, blant annet for å sikre seg eiendomsrett til beitemarkene sine. Myndighetene oppdaget da at de ikke hadde registrert at denne gruppen eksisterte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg