Fosterhjem, private hjem som tar imot barn til oppfostring etter bestemmelsene i barnevernloven av 17. juli 1992. Plassering i fosterhjem kan skje med foreldrenes samtykke eller etter at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Barnevernet skal dessuten oppnevne en tilsynsperson for barn i fosterhjem.

Det finnes ulike typer fosterhjem:

  • Ordinære fosterhjem
  • Fosterhjemsplassering hos slekt eller nettverk
  • Beredskapshjem og familiehjem

De fleste fosterhjem er kommunale fosterhjem. Det vil si at fosterforeldrene har en avtale med og mottar godtgjøring fra den kommunen som har omsorgen for barnet. Denne kommunen kalles for omsorgskommunen.

Fosterforeldrene har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten i omsorgskommunen eller på vegne av barnets foreldre (frivillig plassering).

Plassering i fosterhjem hos familiemedlemmer eller slektninger, eller andre deler av barnets nettverk, som fotballtrenere, lærere eller venner.

Dette er for barn og unge som har behov for et fosterhjem med særlige ressurser, kompetanse og erfaring.

Dette er fosterhjem som på kort varsel kan ta imot barn og unge som er i en akutt situasjon. Et beredskapshjem skal ha omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning i et ordinært fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine.

Noen barn og unge har behov for ekstra oppfølging. De kan ha utfordringer som gjør at det ikke er noe alternativ å plassere dem i ordinære fosterhjem. I et familiehjem har en av de voksne oppdraget som fosterforelder på heltid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.